Lil Waynes tigergutt tøffer seg
Bedre enn tidligere.
Tyga
Hotel California
Cash Money/Universal
Lil Wayne og hans Young Money/Cash Money-sjappe har hatt formidabel suksess med sine artister Drake og Nicki Minaj, mens Tyga har lurt i bakgrunnen. 23-åringen forsøker seg nå med album nummer tre, som har blitt Compton-guttens beste skive så langt. En klassiker er det dog ei.
Det er kanskje ikke et minus at Tyga fortsatt ikke omfavner vestkyst-hip-hopens mer tradisjonelle sound, men han gir i alle fall en lite nikk til Dr. Dre og Snoop Doggy Dogg ved å bøffe deres knallharde, 20 år gamle klassiker «Deep Cover» alias «187». Det blir selvfølgelig ikke like tøft med Tyga – som blant annet sier dumme ting som «bitch, Im the bomb, call me the Unabomber» - selv om han her smykker sitt nivå med gatekredibilitet med gjesten Rick Ross. Cash Money-rapperen låner også navnet på Los Angeles-legenden 2Pacs «Hitem Up» og åpner med å resirkulere litt Master P, mens han igjen lener seg på en annen barsking; litt malplasserte Jadakiss.
Følelsen av at Tyga ikke er helt seg selv fortsetter når han drar på med klisje-festen «Molly», hvor han prater om å poppe ectasy som det var godteri. Som om det ikke er både played-out og corny, blir det ekstra teit når Tyga i flere intervjuer sier at han ikke røer alkohol eller dop. For å booste troverdigheten har han med weedhue Wiz Khalifa, som putter tigergutt helt i skyggen.
Heldigvis har Tyga fått musikkproduksjon et stykke over snittet, til tross for få kjente navn, og når han ikke spiller tøff, som på den Chris Brown-gjestende «jentelåta» «For The Road» og «Life Fast Die Young», fungerer det akk så mye bedre. Han får også plusspoeng for å «Dads Letter», om savnet etter en far som liten og stor. Trist, men stilig servert.