Like kjedelig som ventetida

Morten Harket
Letter From Egypt
Universal

Da Morten Harket slapp «Wild Seed» i 1995, var det noe herlig forfriskende over a-ha-vokalisten.

Han sang råere enn man var vant til fra fløyelsstemmen, låtene var mer uhøvla og det viste seg at det var flere enn Paul Waaktaar-Savoy som kunne skrive sanger i a-ha.

Nå, snart 13 år senere, når Harket endelig slipper sitt soloalbum nummer to på engelsk, er det litt som om han valgte å fortsette der han slapp, mens verden valgte å gå videre.

Lydbildet føles til tider utdatert. Klangen er den samme, i likhet med synthlydene som ofte kan fungere som parametre for hvilken tid man befinner seg i.

Man skal kanskje ikke forvente all verden til fornyelse fra en mann som utrolig nok har rukket å bli 48 år, men siden han traff så fabelaktig med «Wild Seed» er det nok en del som kan komme til å bli litt skuffet.

En av hovedårsakene er at det heller ikke finnes låter her av kaliberet «Wild Seed» hadde i seg som «A Kind of Christmas Card» eller «Los Angeles».

«Letter From Egypt» er ikke et dårlig album. Det er bare litt kjedelig til tider. Låtene er rolige og dempet, og Harket er ikke veldig original i sine valg av akkorder og melodilinjer.

Det er pent og pyntelig, og tekstmessig er Harket en troverdig, søkende sjel. Stemmen er som vanlig fabelaktig, og helt sikkert verdt plateprisen for mange.

Tittelsporet er platas beste. Det skiller seg ut som en lang, oppbyggende sak som blir større og større og sakte men sikkert smyger seg inn under huden.

Jeg synes likevel det triveligste i arbeidet med denne anmeldelsen var å mimre til «Wild Seed»

Er du fornøyd med Side2? Vi vil gjerne ha dine tilbakemeldinger. Klikk her!