Like bra som «Waterworld»

Kevin Costner & Modern West
Untold Truths
Universal/Republic

- Jeg føler meg som Supermann, synger skuespilleren Kevin Costner på countryplata «Untold Truths». Han må ha en gitar av kryptonitt.

Jeg skal innrømme at forventningene til denne plata ikke var høye, men forsøkte å holde fordommene på avstand. Det er tross alt som cowboy Kevin Costners har levert sine beste filmer og kanskje er en countryplate midt i blinken for en avdanka skuespiller? Men, nei.

«Untold Truths» er en ekstremt kjedelig plate fra første til tolvte spor. Den eneste grunnen til at terningen viser to øyne er at låtene er delvis melodiøse. På en tannløs og søvndyssende måte. Country har så mange ansikter og en voggetur over prærien kan være like interessant som en i full galopp. Men denne utgivelsen er nærmest blottet for karakter og egenart, polert ned til minste munnspilltrille og slag over gitarstrengene. Det er ikke country.

Bandet sier selv at inspirasjonen skal komme fra gamle helter som Bob Dylan, Beatles, Hank Williams, Neil Young, Joni Mitchell og Bruce Springsteen. Men det er ikke helt innlysende.

Her finnes ingen groove, ingen fengende melodier eller rytmer. Ingen minneverdige gitarpartier, snedige akkorder, broer eller soloer som er verdt å nevne. Om trommer Larry Cobbs tar seg en røykepause og overlater jobben til en rytmeboks, tror jeg ingen merker forskjell. Stemmen til Costner, som forøvrig har skrevet en fjerdedel av låtene, er helt grei, men avslutter i overkant mange setninger på utpust. «In the baaaack of my head-e-h-h-h-h». Og hva med tekstene? Snork.

Normalt mener jeg countrymusikk er ypperlig kjøremusikk, men «Untold Truths» er direkte trafikkfarlig. Med mindre volumknappen vris helt til høyre og kastes ut vinduet ville jeg sovnet bak rattet før sinsenkrysset.

Kjøpes på eget ansvar.