Lett blanding fra Springsteen

Bruce Springsteen
Magic
Sony

(SIDE2): Mange har kanskje hørt førstesingelen «Radio Nowhere», og gira seg opp på den kombinert med lovnader om at dette er rocke-Springsteen slik mange ble kjent med han på slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet.

Med «The Rising» som var hans forrige album med E Street Band, beskrev Springsteen amerikanernes følelser og reaksjoner etter 11. september. «Magic» er et album som ikke lyser like sterkt av samfunnskritiske meninger fra et bankende rockehjerte som mye av det vi har fått servert fra den kanten tidligere.

Springsteen er uten tvil en av verdens beste musikere, og blant dem som kommer veldig langt på ren rutine. På flere av sangene på «Magic» kan man høre elementer som minner om tungvekteralbumene «The River» og «Born to Run», men denne gangen er de skrevet med et lettere hjerte.

Tittelsporet «Magic» skiller seg litt ut. Det bærer kanskje mer preg av det Springsteen gjorde med «Seeger Sessions», enn hva han har gjort tidligere i sin karriere.

Albumet i sin helhet bærer likevel preg av en mer ubekymret Springsteen enn hva man har vent seg til gjennom hans lange karriere. Låter som «Girls In Their Summer Clothes» og «Livin' In The Future» er lette og ledige, og minner kanskje mest om stadionrockeren som ble hyllet som superstjerne på midten av 80-tallet.

Et unntak er sistesporet «Terry’s Song». Denne sangen ble til etter at Springsteens personlige assistent gjennom mange år, Terry Magovern, døde tidligere i sommer. På denne lavmælte og personlige hyllesten kan man høre Springsteens personlige engasjement i større grad enn på de andre sangene på albumet.

Bruce Springsteen nærmer seg 60 år, og på dette albumet serverer han oss litt av hele sin karriere fordelt på et album. Det er bra saker, men man sitter kanskje igjen med en følelse av at man har fått litt av alt, men ingenting nytt.