Lenny Kommersialivitz

Lenny Kravitz
It’s time for a Love Revolution
Virgin

Lenny Kravitz trenger ingen TV. Han trenger ikke filmstjerner. Han trenger heller ikke politikere, diamanter eller magasiner. Faktisk trenger bare Lenny kjærlighet. Om vi skal tro ham. I så fall synes sikkert Lenny det er helt greit at du går på nett og laster ned dette albumet ulovlig. Ikke at det er noe særlig vits i.

Ok. Det skal innrømmes at denne anmelderen var fan av Lenny Kravitz i omtrent 15 minutter etter hans debutalbum, men det gikk fort over. På sitt nye studioalbum har Lenny laget 14 nye sanger. Vel, nye og nye. Det høres ut som omtrent alt annet han har levert. Begge de to første sangene høres ut som Are You Gonna Go My Way, før han kopierer Let Love Rule på Good Morning... og slik fortsetter det.

Hvis du har likt Lennys tidligere album vil du sikkert synes hans nye leveranse er fin og flott. For alle andre, spesielt de som mener VH1 burde få nye ører etter å ha kåret Lenny til en av de beste artistene innenfor hard rock (Lenny er like mye hard rock som jeg er stjernespiss på Real Madrid), så kan du styre unna dette albumet som det var et atombombenedslag.

Lenny har en bok med triks han bruker. Triksene er hentet fra stort sett alle hiter som har vært de siste førti årene. Det blandes i en lapskaus og spys ut som et album. Det er nesten så han kommer unna med det på den ekstrempatetiske If You Want It (sangen er helt OK, faktisk) og på I’ll be waiting dukker ballade-Kravitz opp. Selv om han fortsatt må puste og pese som en 100 meterløper som akkurat har kommet i mål så blir det faktisk ok igjen.

Likevel, lengre enn OK kommer ikke Lenny. Rett utenfor stupet går det når han prøver å være funky på Will you Marry Me (sjekk ut Living Colour hvis du vil høre hvordan det skal gjøres). Sangen er rett og slett et makkverk.

Selv om vi burde ha skrudd av albumet etter den sangen så fortsatte vi ned motorveien til helvete (for alle fans av AC/DC – jeg beklager bruken av bildet i sammenheng med Lenny Kravitz). En ny ballade følger I Love the Rain, men du skal være flink om du hører forskjell fra I’ll be Waiting og den. Han kopierer seg selv igjen på A Long and Sad Goodbye (den eneste forskjellen er egentlig tekstene på de tre sangene).

Det blir ikke bedre mot slutten av platen. Kanskje med unntak av A New Door, hvor Lenny ikke bygger seg opp til et kraftrefreng (hele sangen holder seg på balladesporet). Vi må også nevne hans kopi av Back in the USSR (ikke positivt ment): Back in Vietnam. Det er samme sangen som Beatles ga ut, bare mye dårligere. Han påstår til og med at han har skrevet den selv..

Den siste sangen på platen er I Want To Go Home. Den følelsen ville vi også hatt hvis vi var på releasekonserten til Lenny.

Styr unna. Styr unna. Styr unna.

Er du fornøyd med Side2? Vi vil gjerne ha dine tilbakemeldinger. Klikk her!