Lenge leve 80-tallet

Goldfrapp treffer 80-tallet med millimeterpresisjon. For den som digger slikt.

Publisert

Goldfrapp
Head First
Mute / EMI

Electronicaduoen Alison Goldfrapp og Will Gregory, bedre kjent som bare Goldfrapp, er musikalske kameleoner. De utforsker 60-tallets psykedelia på akustiske «The Seventh Tree» fra 2008. 70-tallets glamrock får sin tolkning på «Supernature» fra 2005. Og på sitt femte album er tiden kommet til 80-tallet.

LES ALLE MUSIKKANMELDELSENE PÅ SIDE2

Researchen er det ingenting å si på. «Head First» høres så autentisk 80-talls ut at man umiddelbart begynner å lytte etter den ironiske undertonen. Synthlegenden Giorgio Moroder må nevnes. Her er det så luftig, lystig og up tempo at Donna Summers, Abba og hele teamet bak «Flashdance» spontanstrikker seg et sett sjokkrosa leggvarmere og synkrondanser seg gjennom New Yorks dampende gater til premieren av «Top Gun». Høres det kult ut? Da er «Head First» plata for deg.

Albumet mangler noen av de mer umiddelbare hitene som «Ooh La La» fra «Supernature» og «Strict Machine» fra «Black Cherry», men «Alive» er en melodiøs godsak som kommer svært nærme. Tittelsporet like så.

Hører jeg på popmusikk fra 80-tallet i dag, har det gjerne et formål. Enten har jeg forvillet meg ut på et dansegulv eller inn på en temafest hvor «Down Under», «Live is Life», «Forever Young» og «Summer of '69» går på tung rotering. Her er jeg redd Goldfrapp har lite å gjøre. Det er litt for «bra» - for velgjort og for lite pop. Digger du ekte 80-tallspop er imidlertid «Head First» verdt å sjekke ut.