Lekker levert retro

Noora Noor
Soul Deep
Blue Mood/Grappa

I 1999, mens ordentlig skandinavisk R&B ennå var uhørt, platedebuterte tenåringen Noora Noor. Stargate-prosjektet fikk gode kritikker, og nådde utenlandske ører, men det var oppfølgeren som skulle gjøre Holmlia-jenta til en internasjonal stjerne. Det var mange grunner til at det ikke skjedde, og i etterkant forsvant Noora fra rampelyset.

Selv om hun har holdt seg aktiv og spilt inn musikk med andre artister, kommer 29-åringens tredje album som en liten overraskelse. Rettelse, en breial, voksen, råtøff overraskelse.

Som tittelen kan indikere, går Noora bakover i tiden, tilbake til røttene, og byr på old-school soul spilt inn med band i San Jose, angivelig på noen få dager, på et lite budsjett. Noora har ikke trengt å tenke på hva MTV kommer til å si om låtene, og får være seg selv, samtidig som hun blander sitt eget nye materiale med coverversjoner av klassikere.

Donny Hathaways «Little Ghetto Boy», som Snoop Dogg har vært med å holde i live, tolker en av Nord-Europas beste stemmer på en munter måte, mens Curtis Mayfield-svisken «Move On Up» representerer Noora anno 2009. Glad, men med spor av gammel tristhet. Med andre ord, veldig passende. Du tror iallefall på henne hele veien, selv når hun synger eldre, ikoniske låter.

Heldigvis holder hennes egne mål i det gode selskapet, dog med utfyllende drahjelp fra norske blues-gitaristen Kid Andersen og hans amerikanske musikere. Selv en 7 minutters lang jamsession som «Musiq» føles kort. Som en sexy versjon av The Doors på sitt mer fokuserte.

«Soul Deep» er en skive som er skapt for å spilles live. Konsertene blir sannsynligvis utsøkte. Noora virker komfortabel i fortiden, og forhåpentligvis må vi ikke for langt inn i fremtiden for å få hørt oppfølgeren. Kjøp skiva.