Legendarisk fri flyt

Alexander von Slippenbach Globe Unity Orchestra
Globe Unity – 40 Years
Intakt Records/MusikkLosen

Da den tyske pianisten, komponisten og orkesterlederen von Slippenbach etablerte GUO i 1966, var det på mange vis starten på ei europeisk grein av frijazzen. Inspirasjonen var henta fra afro-amerikanske stilskapere som Ornette Coleman, Albert Ayler, Cecil Taylor og John Coltrane, men von Slippenbach & Co ville sette sitt eget preg på frijazzuttrykket og de påfølgende tiårene har klart og tydelig vist at det klarte de.

Bortsett fra ei pause fra slutten av 80-tallet og fram til begynnelsen det nye århundret, har Globe Unity Orchestra vært et banebrytende ”storband” med et svært annerledes repertoar. På denne jubileumsinnspillinga gjort live i Baden-Baden og Berlin i november 2006, får vi komposisjoner av von Slippenbach, Willem Breuker, Kenny Wheeler og Steve Lacy som alle har vært spilt inn tidligere – helt tilbake til tidlig 70-tall.

Bandet og uttrykket har vært kompromissløst fra første ansats i 1966 og heldigvis har ikke de etter hvert modne herrene slakka av på de kravene. GUO har alltid vært et ”politisk” orkester og er det fortsatt – de jobber med noe høyst personlig som de TROR på og har gjennom det åpna mange dører for nye generasjoner – både musikere og publikummere.

2006-utgava bestod av trombonistene Johannes Bauer og Jeb Bishop, trompeteren og flügelhornisten Jean-Luc Capozzo, saksofonisten, klarinettisten og fløytisten Gerd Dudek, trompeteren Axel Dörner, trombonisten George Lewis, trommeslagerne Paul Lovens og Paul Lytton, bassklarinettisten Rudi Mahall, saksofonisten Evan Parker, saksofonisten, klarinettisten og fløytisten E.-L. Petrowsky, trombonisten Paul Rutherford, som gikk bort i august i fjor og trompeteren og flügelhornisten Manfred Schoof, samt sjefen sjøl på piano. 15 mann altså, noe i nærheten av et vanlig storband, men der stopper også likheten.

Noen er veteraner som har vært med helt fra starten, noen er nykommere og to amerikanere – Bishop og Lewis – har også blitt tatt inn i det gode selskap. Fellesnevneren er et alle tilhører kremen av frijazzutøvere, samtlige med personlige stemmer og i dette unike kollektivet utstråler de hver for seg og til sammen et uttrykk ikke noe annet band er i nærheten av.

Ofte kan musikken her høres ganske så anarkistisk ut, men så samles de 15 til en homogen enhet før de igjen legger ut på ekskursjoner til morsomme og spennende steder, bl.a. i von Slippenbachs ”Bavarian Calypso”. Måtte Globe Unity Orchestra få mange fler inspirerende år.