Kvitnes holder koken
Henning Kvitnes feirer et langt liv som artist.
Henning Kvitnes
Stemmer i gresset
Bonnier Amigo Music/Scanicana
«Stemmer i gresset» skal, ifølge plateselskapet, være Kvitnes beste plate, men den gamle ringreven er i så fall en «tilvendt smak», som engelskmennene kaller det. Kvitnes nyter stor suksess med sine siste plater, fans får hva de forventer seg på denne jubileumsplata. «Stemmer i gresset» er album nummer 20 for 50-åringen.
Musikalsk har Kvitnes en diger cowboystøvel plantet i amerikanske låtskrivertradisjoner, men hans styrke ligger i tekstene. «Nå som høsten er kommet», synger Haldens store bysbarn, vel vitende om skiva hans vil slå an blant godt voksne, hutrende nordmenn langt utover Halden.
Dette er imidlertid hverdagspoesi på sitt verste/beste, alt ettersom du ser det. Men føler du for å stramme stemmebånda når du hører «Kom igjen kællær da'n den hællær Og ærbesda'n er slutt Kom stenhogger, bakær og pølsemaker Stuær og wiregutt Når lørdan' er her blir'u lett som e fjær» - ja,da er nok Kvitnes kæll'n for deg.
Så langt jeg kan bedømme er høydepunktene på «Stemmer i gresset» dansebandflørten «Kom igjen Kællær», køntrypoplåta «Sånne som oss», rocker'n «Sommærtider» og ikke minst Norsk Sangbok-kandidaten «Siste reis».
Rent komposisjonsmessig stiller Kvitnes sterkt, og bygger låter med tanke på at instrumentene skal få sin fortjente plass. En egenskap du verdsetter som lytter når alle artistene er kreditert med en fire, fem instrumenter hver. Albumet er dessuten variert og balansert.
Alt i alt er «Stemmer i gresset» en plate for deg som liker Kvitnes fra før, alle andre anbefales å lytte før en kjøper.