Kravitz klarte kunststykket...
¿ å gjøre selv funk kjedelig!
Lenny Kravitz
Black And White America
Roadrunner / Warner
«Black And White America» er Lenny Kravitz sitt niende album. Det er med andre ord åtte album siden vi fikk «Always on the Run» og «It Ain't Over 'Til It's Over», og syv album siden «Are You Gonna Go My Way».
Vi snakker 18-20 år bakover i tid. Lenny Kravitz har for lengst sunket ned i de ubetydeliges rekker, og «Black And White America» er ikke albumet som vil endre på det. En skulle ikke tro det var mulig å gjøre funk så kjedelig som dette.
Som vanlig spiller Kravitz imponerende mange av instrumentene selv, men det spørs om han ikke burde ha fokusert litt mer på komposisjonene. Han henter inspirasjonen fra 70- og 80-tallet, og skal etter sigende ha justert soundet etter dagens mål. Resultatet kan på sitt beste betraktes som en miks av Red Hot Chili Peppers og Jamiroquai.
Sjekk ut Kravitz beste via Wimp her!
På sitt verste, og dette gjelder albumet i sin helhet, er det ikke én minneverdig melodi å spore. Det finnes høydepunkt, som «Sunflower», men det er mer for en liten, tørr tust i gjørmen å regne.
Semre saker, altså. Rapperen Drake hjelper til så godt han kan på nevnte «Sunflower», men Jay-Z og DJ Military gjør ingen forskjell på «Boongie Drop». «Black And White America» kan kjøpes dersom du håper at Kravitz fremdeles har et comeback i seg, og du synes du bør bidra økonomisk til det.