Krall på hjemmebane

Det er noen år siden Diana Krall tjente til livets opphold ved å spille taffelmusikk på hotell i Sandvika utenfor Oslo. Nå er hun intet mindre enn verdensstjerne.

Publisert

Diana Krall

From This Moment On

Verve/Universal

Likevel er jeg ganske sikker på at hun spiller og synger mer eller mindre det samme nå som da hun underholdt mer eller mindre oppmerksomme handelsreisende. Den kanadiske superstjerna Diana Krall, som snart skal bli tvillingmor med

sin hjertens utkårede, Elvis Costello, som gravør, har aldri sveket sitt

musikalske hjerte. Helt fra hun lærte å spille piano og skjønte at hun kunne

synge også, så er det jazzens standardskatt som har stått på menyen. Noen få

små avstikkere, som for eksempel å spille noen låter som hun og Costello har

skapt sammen, har hun også gjort med stil, men det er i standardland hun virkelig hører hjemme.

Karriera til Krall har virkelig skutt voldsom fart det siste tiåret. Fra

hotelljobben i Sandvika fikk vi først oppleve henne på klubb i Molde. Senere

sto Oslo Konserthus på spilleplanen før Kongsberghallen var fullsatt for et

par år siden. Slik har det vært over hele verden og CD-salget har passert

millionen for lenge siden. Hvem som er best i stand til å betale husleia av

Krall og Costello nå er jeg faktisk i tvil om - noe problem tror jeg i alle

fall ikke det er unasett!

Det er ikke store fakter når Diana Krall nok en forteller oss hvor hun hører

hjemme og hvor hun stortrives. Vi blir servert et knippe på godt og vel et

dusin mer eller mindre svært kjente låter av komponister som Gershwin,

Porter, Cahn, Van Heusen og Rodgers og Hart og sjøl om låter som "It Could

Happen to You", "Little Girl Blue", "Willow Weep for Me" og "The Boulevard

of Broken Dreams" har vært spilt tusenvis av ganger, så har altså Krall

dette høyst personlige som gjør at hun "eier" dette tidløse materialet.

Med seg har hun enten sin faste trio med John Clayton på bass, Jeff Hamilton

på trommer og Anthony Wilson på gitar eller The Clayton/Hamilton Jazz

Orchestra - et storband av aller beste merke. Uansett så er det et perfekt

tonefølge for Krall som er så hjemme som vel tenkelig i denne settingen og

med denne musikken.

Noe forteller meg at tvillingene til Costello og Krall, som bare er noen

måneder unna, kommer til å få en usedvanlig musikalsk oppvekst - i alle fall

hvis de vakre harmoniene, melodiene og tolkningene vi får servert her er en

indikasjon.