Kopi av seg selv

Marilyn Manson
The High End of Low
Interscope

Marilyn Manson - navnet minner om tider da det var mulig å skremme skiten ut av religiøse tilbedere kun ved å inneha et noe spesielt og svart utseende og flørte med de enda mørkere kreftene i universet. Hvordan i svarte (!) er det mulig å overgå denslags?

Marilyn Manson har sannelig prøvd siden utgivelsen som ble det store gjennombruddet - hans andre album, «Antichrist Superstar», fra 1996, - og han forsøker igjen.

Selv har han uttalt at «The High End of Low» vil være albumet for en ny æra, en ny æra i Marilyn Manson-sagaen.

Og etter sju album kan man vel snakke om en respektabel samling i antall, selv om ikke alle nødvendigvis har latt seg imponere over alt Manson har gjort i mellomtiden.

«The High End of Low» fortsetter der Manson har sluppet tidligere. Det er svulmende, vulgært og med klare forsøk på å sjokkere. «When I see you in the sun, you're as pretty as a Swastika», uttrykt gjennom Marilyns raspete, pressede stemme.

Men dersom man plukker Mansons lydbilde fra hverandre, så er uttrykket langt fra så skummelt som enkelte forbinder 90-tallets mørkemann innen musikken med. Det er relativt poppete disko-trash, radiovennlig musikk, som kan appelere til hans mest trofaste fans, men også til de mer poplystne blant lytterne.

Men all verdens spennende er det ikke.

Låtene gjentar seg, og blir på mange måter en blek kopi av nevnte «Antichrist Superstar». Men der Manson klarte å sjokkere en hel verden for over ti år siden, klarer han knapt å overbevise seg selv om at det nå er så tøft som det burde være.

Og når Manson forsøker seg på ballader, så går tankene tilbake til 80-tallets lightere og pompøsitet. Det er litt trist i grunnen, det er noe med stakkaren man bare vil like.

Men det finnes lyspunkt. På «We're from America», er han nærmest politisk korrekt i sin dissing av det amerikanske samfunnet - og da selvfølgelig av det konsevative kristne samfunnet, men endelig kan man spore aggresiviteten hos den noe outrerte herremannen.

Singelen «Arma-godd*n-motherf**kin-geddon» levner ingen tvil om at her har man Marilyn i sin vante marsjerende, bannende måte, og for de som vil ha det, leverer han slik sett varene.