Kongene av Valle Hovin

U2 – The Vertigo Tour
Valle Hovin
40.000 publikummere
Utsolgt

(Valle Hovin/SIDE2 ) Sexy og sydende - og ren, pur glede over god musikk preget et fullsatt Valle Hovin onsdag kveld. Publikum ble vitne til en konsert der det mer enn noen gang ble bevist at U2s posisjon ikke skyldes bare Bono, men også bandets tre andre medlemmer.

Onsdag delte bandets karismatiske frontfigur gladelig rampelyset med sine bandkolleger.

Glitrende lysshow
Man skulle tro at U2 hadde snekret sitt gigantiske sceneshow til norske sommerkvelder. Den enorme scenen med den lange «ormegraven» hadde et imponerende lysanlegg, men i konsertliturgiens navn trengte ikke det å komme til sin rett før 21.45 - og det var akkurat i tide til skumring og gråværskyene.

Det skal sies at årsaken til at U2 står i fremste rekke blant verdens beste band i dag, er nettopp at de ikke egentlig trenger denne rålekre innpakningen. Folk er der først og fremst for musikken, de nye låtene såvel som de gamle. Men for en bonus effektene likevel var.

Ikke uten humor
Det skal faktisk litt til for å rocke en såpass tungrodd stadion som Valle Hovin. Men allerede i tredje låt var Bono langt ute i folkemengden som tok imot ham med åpne armer helt til bakerste rad.

U2 åpnet showet med en råsterk ny hit, nemlig «Vertigo» fra «How To Dismantle An Atomic Bomb». Så ble det også servert hits på rekke og rad. Vi nevner et fåtall som «Where The Streets Have No Name», «Elevation», «City of Blinding Lights» og «Beautiful Day».

Bandet og Bono inviterer publikum inn, det synges for legene og sykepleierne (spesielt sykepleierne da, som Bono understrekte) og helt på slutten får alle de som sender en sms for Afrika en personlig hilsen tikkende inn fra Bono. Det er tøft, det er sexy, det er vidunderlig lekent. Som det gode smilet bassist Adam Clayton hadde under hele konserten.

Etter en time skjer det nærmest et sømløst stilskifte, men et skifte like fullt – og frem trår det politiske U2. Bandet som har et budskap, et band som vil påvirke.

Blodige søndager
En gang handlet «Sunday, Bloody, Sunday» om en massakre i Nord-Irland. I dag handler låten om så mye mer.

- Jesus, Jew and Mohammed, sier Bono og peker på sitt pannebånd. Når han senere trekker båndet ned foran øynene, er symbolikken åpenbar.

- Vår bønn er at vi ikke blir et monster for å bekjempe et monster, sier Bono.

U2 er et band som vet å bruke sine virkemidler på en fascinerende måte. Det vanvittige lysshowet brukes til alt fra å hause opp den rene rockestemningen til å liste opp menneskerettighetene.

U2s sanseillusjoner - eller et U2 i vertigo er et langt mer kommuniserende band enn det vi opplevde på Popmart-turneen, og det hadde ingenting å gjøre med at U2 ikke klarte å komme ut av sin flyvende sitron (den tekniske feilen er siden plassert på topp tre av pinlige turnéflauser av bandet selv).

- Et flott liv
Det skyldes at de ikke glemmer at fansen først og fremst er der for å høre hitene fra bandets lange og stadig revitaliserte rockekarriere. De store hitlåtene brukes til å illustrere både verdenssituasjonen og saker som ligger det personlige hjertet nærmest.

- Takk for at dere ville komme i dag. Og takk for at dere har gitt oss et så flott liv. Men vi har bare startet, sa Bono før han erklærte at U2 «Still Does Not Know What They Are Looking For».

Det visste de 40.000 som hadde fått billett på Valle Hovin onsdag kveld. Og de fikk det de var kommet for.

LES OGSÅ: