Kongen av disco

(SIDE2/OSLO): New York på slutten av 60-tallet. Et opprør er i eime. Loven sier at to mennesker med samme legning ikke får danse sammen og politiet raider homsebarer jevnlig for å hanke inn de uanstendige lovbryterne.

Homorevolusjon
Vendepunktet kommer natt til lørdag 28. juni 1969. Politiet har nok en gang bestemt seg for å plage homsene på utestedet Stonewall Inn i Greenwich Village på Manhattan. Men denne gangen møter de motstand

Myten sier at det var skuespilleren og homseikonet Judy Garlands død som trigget opprøret, men sannheten er nok heller å finne i den berømte dråpen etter år med undertrykking. Homsene fant seg rett og slett ikke i mer og plutselig startet opptøyene som skulle forandre en hel verdens oppfatning av homofiles rettigheter.

Første natt blir fire politimenn skadet og 13 mennesker arrestert. Homoene teller over 2000 mot 400 politimenn. Ingen hadde trodd at skrullene skulle være i stand til å bite fra seg, men nå kjemper de som om det var det siste de gjorde på denne jord. Homorevolusjonen er i gang og homsene vinner.

Ettertraktet
Loven endres og året etter møter mellom 5000 og 10000 mennesker opp for å markere dagen ved å spasere fra Greenwich Village til Central Park. Verdens første «Gay Parade» er et faktum og siden har de fleste av verdens skeive opptog funnet sted i juni.

En ytterst velkommen bieffekt av homorevolusjonen var oppstandelsen av en ny musikkbevegelse.

- Det var Stonewall-opptøyene som startet discobevegelsen. De fikk borgermesteren til å endre loven. Og da det skjedde fikk man plutselig muligheten til å åpne utesteder hvor homofile kunne danse

Det sier Nicky Siano (52), en av verdens første og mest legendariske moderne DJ-er. Da opptøyene på Stonewall Inn begynte var han bare 14 år gammel. To år senere startet karrieren som raskt skulle gjøre mannen til New Yorks hotteste platespiller.

- Da jeg begynte fantes det bare fem DJ-er. Alle hadde enorm innflytelse på hvordan scenen ble til slutt. Særlig David Mancuso (The Loft) og meg selv fordi vi eide våre egne klubber. Så vi hadde muligheten til å tilpasse klubbene våre til visjonene vi hadde om hvordan framtida til dansemusikken så ut.

Selvskreven
Stedet han snakker om er The Gallery i SoHo på Manhattan. Diskoteket åpnet i 1972 og regnes som den direkte forløperen til legendariske Studio 54.

- Mange kaller The Gallery for det første diskoet. På den tida var det mange som satte inn et anlegg i en pub og kalte det en klubb. Vi fikk tak i et høyloft som var tomt. Der bygget vi en klubb designet for å sette deg helt ut. Broren min Joe arvet noen penger og så åpnet vi. Ser man på Studio 54 var det bare en kopi som hadde tatt et skritt lenger.

Likhetene til The Gallery hadde direkte sammenheng med Studio 54s grunnlegger Steve Rubells beundring for Nicky Siano.

- Steve Rubell var på The Gallery hver lørdag kveld i to år før han åpnet Studio 54. Han fikk en haug med ideer derfra. Det var det det hele handlet om. Han stjal ingenting. Han tok en idé og gjorde den bedre.

Siano hadde utover 70-tallet blitt en ekstremt ettertraktet DJ over hele New York, og da kompisen Rubell åpnet sitt diskotek i 1977 var han den mest selvskrevne platespilleren av dem alle.

Heroin
Studio 54 er i dag verdens mest kjente diskotek. Statusen oppnådde det gjennom å framstå som en eksklusiv klubb i stand til å trekke datidas mest celebre gjester. Her vandret Mick Jagger, Woody Allen, Jerry Hall, Zsa Zsa Gabor, Debbie Harry, Andy Warhol og alt som kunne krype og gå av New Yorks fiff. Kjendiser som ikke fikk innpass på Studio 54 var helt ute. I tillegg var Steve Rubell påpasselig med å hente inn damer av passende utseende til å fylle inn plassen for menigmann.

Bak de lukkede dørene sto dop og sex i høysetet. Alt var lov.

- Jeg begynte å bruke narkotika. Jeg hadde begynt å tenke at jeg hadde nådd toppen og bekymret meg over spørsmålet om hva jeg skulle gjøre videre. Jeg begynte rett og slett å kjede meg.

Det skulle bare gå et år fra han begynte på Studio 54 til Siano hadde spilt seg selv utover sidelinja.

- Jeg gikk på heroin. Det startet da jeg var 23 og sluttet da jeg var 28. Jeg var avhengig de siste tre årene og da ødela jeg skikkelig for meg selv.

Fikk sparken
Samtidig begynte også Studio54 å ramle sammen. I 1979 ble Steve Rubell og partneren Ian Schrager arrestert for å ha gjemt bort 2,5 millioner dollar. Klubben ble lagt ned markert med en siste kveld under fanen «The End of Modern-day Gomorah».

Da bygget ble inspisert etterpå fant de penger og kokain i veggene. Rubell havnet i fengsel og solgte klubben i sitt hjerte for 4,74 millioner dollar da han slapp ut. Studio 54 ble aldri helt det samme igjen. I tillegg var discoen i ferd med å slukes rått av 80-tallet. En æra var snart over. Stakkars Nicky Siano hadde nok med seg selv.

- Jeg innså at jeg ikke spilte plater bra lenger. Jeg måtte dope meg for å spille og klubbeierne begynte å bli forbanna på meg. Plutselig ville ikke folk ha meg lenger. Da innser jeg problemet og begynner på et rehabiliteringsprogram. Takk Gud så slutter jeg.

Romanse
Det skulle gå lang tid før Siano begynte å spille plater igjen. Etter at han klarte å stable seg selv på beina igjen turte han rett og slett ikke å oppsøke diskoteker lenger av frykt for å sprekke. Derfor bestemte han seg for å redde verden i stedet.

Et naturlig valg ble kampen mot AIDS. Mange av Sianos venner hadde pådratt seg den grusomme sykdommen etter lemfeldige sexliv på blant annet Studio 54. Også Steve Rubell ble smittet, selv om han nektet for det helt fram til sin død i 1989.

- Han hadde vært så seksuelt aktiv de årene at han fikk AIDS. Mellom 1977 og 1980 var en periode da viruset gikk rundt uten at folk visste om det. Rubell og jeg hadde også en kort romanse og holdt på med hverandre en periode. Men det som paradoksalt nok reddet meg til slutt var heroinen. Jeg var så fjern at jeg ikke kunne havne i senga til noen.

Siano ble rådgiver for AIDS-ofre og begynte å skrive bøker om temaet.

- Jeg tror jeg endret karmaen min. Jeg ga tilbake mye av det jeg hadde tatt. Nå ser jeg verden på en annen måte.

Dokumentar
På midten av 90-tallet begynte Siano å ta opp DJ-virksomheten igjen. Inspirasjonen var tilbake og nå reiser han verden rundt for å spille plater. Forrige fredag spilte han på Barbeint i Oslo.

- Smaken min har ikke forandret seg. Jeg tiltrekkes fremdeles av den samme typen musikk. Men jeg har utviklet meg veldig. Nå kan jeg spille fire ting på en gang, dra i gang looper over forskjellige plater, dra inn high-hater. Ting jeg prøvde på da gjør jeg mye enklere nå på grunn av den nye teknologien.

Sianos neste prosjekt er filmen «A Night At The Gallery», en dokumentar med opptak gjort på The Gallery en av klubbens travleste døgn på midten av 70-tallet.

Det var da discoen regjerte dansegulvene i New York, alle lå med alle og ingen hadde snøring på hva AIDS var for noe.

- Det var litt av en tid, sier Nicky Siano.