Kong King Curtis
King Curtis var på høyden av sin karriere da han blei drept i august 1971, bare 37 år gammel. Noen måneder tidligere hadde han gjort kanskje sin heftigste livejobb noensinne – både som oppvarming for og som bandleder for Aretha Franklin. Her får vi høydepunktene fra konsertene i Fillmore West.
King Curtis
Live at Fillmore West
Atco/Rhino/Warner Music
Fillmore West i San Francisco var/er verdensberømt som en av de mest kjente rockescenene på kloden på 70-tallet. Den legendariske promotoren Bill Graham ga the flower children fra blomsterbyen akkurat hva de ville ha og konsertene med King Curtis og Aretha Franklin har gått over i historien som historiske. Nå får altså nye generasjoner anledning til å oppleve hva som skjedde tre mars-dager i 1971 på Fillmore West.
King Curtis, som var døpt noe mer beskjedent Curtis Ousley, kom fra Fort Worth i Texas. Saksofonspillet hans, han benytta både tenor, alt og sopran, bar også preg av det. Alle saksofonister fra Texas er kjent for å ha en stor, kraftig tone i hornene sine og slik var det også med King Curtis.
Sjøl om Curtis garantert var influert av jazz, så var det rhythm and blues og soul, med store doser funk, som sto hans hjerte nærmest. Det får vi godt og vel 70 minutter med eksempler på her.
I utgangspunktet spilte King Curtis seks låter før mor Franklin entra scena, men i løpet av disse tre kveldene bytta han aldri så lite på repertoaret og vi får alt her. Dessuten valgte sjølsagt Curtis og medprodusent Arif Mardin ut de beste versjonene.
Repertoaret besto av låter Curtis hadde hatt stor suksess med som Memphis Soul Stew og Soul Serenade i tillegg til kjente poplåter fra denne perioden som A Whiter Shade of Pale, Led Zeppelins Whole Lotta Love, Ode to Billie Joe, Mr. Bojangles og Signed, Sealed, Delivered (Im Yours).
Med et superlag bestående av bl.a. Cornell Dupree på gitar, Bernard Pretty Purdie på trommer og Memphis Horns – en av de feiteste blåserekkene verden har hørt – og nylig avdøde Bill Preston orgel, som sjølsagt fikk spille My Sweet Lord, var det liksom ikke mulig å tråkke feil.
Dette er så tøff, svett og groovy musikk som vel tenkelig og publikum i Fillmore West var med fra aller første sekund. Sjelden har vel publikum vært så solid oppvarma før hovedartisten kom på scena – heller ikke Aretha Franklin hadde noe å klage på disse kveldene.
Bare noen få måneder seinere blei altså King Curtis myrda i New York av dopdealere som ikke ville flytte seg fra inngangen til leiligheta til Curtis. Curtis ba de om å gå bort så han kunne få komme inn – det førte til at han blei knivdrept. I begravelsen spilte det samme bandet en times lang versjon av Soul Serenade. Vi får høre en lysere utgave med sjefen sjøl voldsomt i live.