Knallcountry fra Frank Black

Pixies-høvdingen tar oss alle på senga ved å servere oss en sjelfull countryplate - som dessuten må være det beste han har gjort på egenhånd.

Publisert

Frank Black
Honeycomb
Cooking Vinyl/Bonnier

Som om det ikke var hyggelig nok at Pixies er sammen og på veien igjen, klinker altså Frank Black til med en plate som i mine ører er det beste som den litt vel produktive Pixies-vokalisten har gitt fra seg siden Pixies la inn årene i 1991 og fyren begynte å øse ut soloplater.

Og som om ikke dette var overraskende nok, er dette en lavmælt og stemningsfull affære milevis unna alt fyren har gjort før. Nå skulle det forresten bare mangle at det er første gang den aldrende alternativrocklegenden dro til Nashville – av alle steder – og dertil hyrte seg inn med masse gamle kredmusikere fra byen. Noe slikt skulle tatt seg ut for femten år siden...

Men det er altså nettopp det han har gjort, og vi skal ikke se bort fra at dette vil bli stående som Blacks «Blood On The Tracks», siden dette synes å være Blacks selvreflekterende renselse etter å nylig ha gått gjennom en skilsmisse.

Musikalsk er det heller ikke oseaner unna nettopp Dylan. Dette er low key amerikana, alt. country, singer/songwriter-materiale, country med et snev av soul – take a pick. Musikalsk kan det minne om folk som Ron Sexsmith, Van Morrison, Sebadoh og kanskje Will Oldhams siste utgivelser.

Selv om albumet bare er innspillt i løpet av en liten håndfull dager, er resultatet blitt påfallende homogent, på tross av at coverlåter går hånd i hånd med Blacks egne låter. Resultatet er nydelig fint, og det er liten tvil om at «Honeycomb» er en slik plate du vil spille fra begynnelse til slutt – om og om igjen.