Klisjémesteren
Selv i godlune er Bjørn Eidsvåg en trist trubadur.
Bjørn Eidsvåg
Pust
Petrolium Records
(SIDE2): «Pust» skal være det siste albumet i en triologi bestående av «Tålt» og «Nåde» og denne gangen er det livets lysere sider som står i sentrum. Det varer naturligvis ikke for en melankoliker som Bjørn Eidsvåg.
«Pust» er en plate som ikke skiller seg nevneverdig fra Eidsvåg øvrige repertoar og selv når han synger om glade ting er det ved å oppfordre til å ikke tenke på alt det triste. «Vik i fra oss sorg og død / vekk med kaos, krig og nød», er budskapet på «Dans på roser».
Men er det ikke tross dette vi lytter til Eidsvåg for da? For å kunne kjenne oss enig i mange av livets betraktninger, akkompagnert av flott musikk med forutsigbare melodier? Jo visst!
På «Pust» blir melodiene i overkant forutsigbare, til den grad at jeg er ganske sikker på at jeg har hørt det meste før. Da reduseres musikken til redskapet som formidler teksten og ingenting utover det.
Ikke hele tiden, heldigvis. Eidsvåg er en dyktig ordsmed og tekstene er velkomponerte som alltid. På det aller beste klinger de i perfekt harmoni med musikken, som på «Sett». Tittelsporet og «Pakk og dra» må også trekkes frem som høydepunkt på albumet. Pianist David Wallumrøds tangenttalent sørger dessuten for variasjon og søndagsjazz-stemning gjennom hele innspillingen.
Gode tekster og bra akkompagnement er imidlertid ikke nok til å heve helhetsinntrykket av «Pust», som dermed bare blir nok en plate fra Bjørn Eidsvåg.