Kledelig arrogant steinalder

Queens of the Stone Age trosset Spektrum-spøkelset og sørget for en helstøpt kveld i robotrockens navn. Sjekk bildene og anmeldelsen her.

Publisert

Queens of the Stone Age
Oslo Spektrum

(SIDE2): Robotrockerne i Queens of the Stone Age liker seg åpenbart i vårt kalde land, til tross for at det ble satt nedbørsrekord på Sørlandet sist de spilte her. Det var på Hovefestivalen, foran et ellevilt og klissvått publikum. Bandet er allerede booket inn til to kommende konserter, i tillegg til kveldens forestilling i Oslo Spektrum, henholdsvis til fellesaften med Foo Fighters i Bergen og til Norwegian Wood.

Bilder fra konserten: Se under

Josh Homme fremstår også denne kvelden som en autoritet på scenen. Han leder et band som ikke liker å ha samme settliste kveld etter kveld, og vi får derfor et noe annet låtutvalg enn da bandet spilte i Danmark to dager tidligere. Men Queens of the Stone Age er bevæpnet med fem solide album, så det skorter ikke på godsakene, uansett hvilke låter som lukes ut.

Prikkfritt
Høydepunktene fra scenekanten er mange. «Make It Wit Chu», «3’s & 7’s» og obligatoriske «Feel Good Hit of the Summer» fra andrealbumet «Rated R» er bare et lite utvalg. Og at det i det hele tatt er mulig å spille en såpass kompleks låt som «Sick, Sick, Sick» så til de grader prikkfritt, er rett og slett imponerende.

Kvintetten har vokst seg til et liveband av de sjeldne, og med lyssetting fra kitchy lysekroner som supplement må det bli en feiende flott kveld. Singelen «Little Sister» fra «Lullabies to Paralyze» får æren av å avslutte hovedsettet, mens ekstralåter som klassikeren «No One Knows» og «A Song For the Dead» setter et verdig punktum for den vel halvannen times lange konserten.

I tillegg til Hommes kledelig arrogante opptreden, må vi fremheve Joey Castillo som gjør en eksepsjonelt bra innsats med sin fjellstødige traktering av slagverket.

Håpløst konsept
Skal vi nevne noe negativt, må det i så fall være de i overkant lange jammene som går igjen med jevne mellomrom. Dessuten, som sedvanlig når det arrangeres konserter under konseptet Club Spektrum, legger Spektrum-spøkelset sin klamme hånd over stemningen. Dette lokalet er rett og slett på grensen til ubrukelig når man kun skal benytte seg av ståplasser. Rett og slett fordi all følelse av intimitet og kontakt med bandet på scenen visner bort i triste svarte gardiner, en unaturlig høyde under taket og ikke minst en trasig ekkoeffekt på lyden.

Dette er selvsagt ikke bandets feil, så lokalets mangler skal ikke få prege terningkastet. Dessuten gjør Josh Homme og kompani en meget god jobb med å lage liv og røre, til tross for følelsen av å stå i et lagerlokale.

Jeg tør ikke tenke på hvor bra denne konserten kunne blitt på Rockefeller, eller på hvilket som helst annet konsertlokale med et minimum av sjarme.

Er du fornøyd med Side2? Vi vil gjerne ha dine tilbakemeldinger. Klikk her!