Klar til å ta over verden
Glem oljen. Hvorfor satser ikke Stoltenberg på norsk metall?
Purified in Blood har siden de ble dannet i 2003 vist et enormt potensial. Interne stridigheter og tull holdt på å ødelegge for bandet, men nå er de tilbake med et album som fort kan bli det som setter bandet på verdenskartet.
For det første er dette et utrolig hardt album, men av den typen som faktisk de aller fleste metalfans kan høre på. Det er melodier som man kan forholde seg til, og ekkoene av Slayer, Mastadon og Judas Priest er alle tilstede.
Riffene, farten på sangene og den stødige rytmingen fra trommene er alle av en slik klasse at du virkelig begynner å lure på hvor langt disse gutta kan nå med dette albumet. Hør bare på låter som «Death Priest,» «Under den svarte himmel» og «Beneath the Pyre» - dette er metalgutter som vet hvor skapet skal stå og som ikke er redde for å sparke inn døra. Tunge gitarriff som Pantera kunne kokt i sammen, en produksjon som Pink Floyd ville stilt seg bak og en aggressivitet Sex Pistols aldri var i nærheten av.
Mange metalalbum kan være en reise i varierende kvalitet. Dette er et unntak av dimensjoner, og du skal virkelig lete lenger etter svakheter. Hvis du i det hele tatt finner dem.
Det er mørkt, det er tungt - samtidig som det er et - unnskyld uttrykket - et helvetes bra album som alle metalfans bør oppsøke.