Kjemiske Mathisen

Ole Mathisen
Periodic Table
Jazzheads/MusikkLosen

45 år gamle Ole Mathisen har bodd halve livet i USA. Som så mange andre norske håpefulle musikanter på 80-tallet, skulle han til Berklee i Boston for å studere, men i motsetning til de fleste andre så blei han værende over there.

Mathisen kommer fra en usedvanlig musikalsk familie der brødrene Hans (gitar) og Per (bass) tilhører toppsjiktet her hjemme. Man skulle kanskje tro at løypa var tråkka opp hjemmefra i familien Mathisen – at alle skulle bli musikere – men slik var det ikke. Pater familias, Ole E. Mathisen, var nemlig kjemiker og vår mann lurte lenge på om han skulle følge i farens fotspor.

Nå valgte heldigvis også Ole musikk som levevei, men «Periodic Table» eller det periodiske system på norsk, er en hyllest til faren og et slags musikalsk blikk på hva han kunne ha endt opp som.

Alle de ni komposisjonene har titler fra det nevnte systemet og både melodisk og rytmisk er det utfordrende saker vi blir servert. Mathisen har tenkt musikalsk som en kjemiker ville gjort da han komponerte denne musikken og det betyr at det hele blir komplekst. Jeg vet hva jeg snakker om, filolog som jeg er, og som sleit noe vederstyggelig i kjemitimene til lektor Gjerde.

Med seg her har Mathisen trommeslageren Tony Moreno, den franske bassisten Francois Moutin – også han bosatt der borte og det nye navnet for meg, gitaristen Kenny Wessel. Alle har så til de grader skjønt hvor Mathisen vil hen med musikken sin og er både usedvanlig lojale og kreative innenfor de kjemiske rammene Mathisen har trukket opp.

«Periodic Table» er både spennende, fascinerende og annerledes. Til tider kan musikken bli vel kalkulert og akademisk, men hovedinntrykket bekrefter at Ole Mathisen er en musikant med egne og svært spennende ideer.