Kjedelig Kjartan
Kjartan Salvesen har vært i New York og hentet inspirasjon til å skrive ganske kjedelig musikk.
Kjartan Salvesen
Then Silence
Daworks Records
Idol-vinner fra 2004, Kjartan Salvesen, er nå klar med det han kaller sin «egentlige første plate». «Then Silence» er proppfull av pop/rock-låter man kunne forvente seg fra den kanten. Albumet er skrevet delvis i New York med blant andre Per Kristian Ottestad som tidligere også har skrevet for Robbie Williams. Veldig mye standard pop og lite utfordrende kreativitet her med andre ord.
Det er fremdeles forunderlig at Kjartan vant Idol den gangen. Stemmen hans var verken spesielt særegen eller spesielt vakker. Men det er faktisk litt vanskelig å kjenne igjen stemmen fra Idol-tiden. Det virker som den er mer markant og rocka, og det skal sies at den passer til disse pop/rock-tonene.
Salvesen kommer uansett aldri til å bli særlig rocka, og noen av disse låtene inneholder nok pop-klisjeer til å føle at du har hørt dem mange, mange ganger før. Sånt blir fort kjedelig.
Første singel ut er balladen «Leaving Me», og dette er en standard poplåt om tapte relasjoner. De beste enkeltinnslagene er «Enemy» og «Cant Be As Bad As That». Begge har et annet driv enn resten av låtene.
Som idolartist fikk han ikke mekket det albumet han virkelig ville lage. Men det er vitterlig ikke så radikal stor forskjell mellom «Then Silence» og det vi fikk servert på det selvtitulerte albumet fra 2004. Han har gjort mye selv denne gang, men et så kjedelig og pregløst resultat holder ikke mål dersom man ønsker å framstå som en artist for framtida.
Starten på «Blunt» er, uten sammenligning for øvrig, lik Radioheads «Talk Show Host». Den spenningen forsvinner likevel fort i det typiske pop/rock refrenget.
«So sick and tired of those fucking love songs» synger han i samme låt. Joda, Kjartan - det er det flere som er.