Kinaputter og Date

Wig Wam
Non Stop Rock N' Roll
Bonnier Amigo

(SIDE2): Wig Wam, sier du? Joda, de fleste har fremdeles hørt om glamrockerne fra Halden, en posisjon de tok og siden har klart å holde på, etter at de vant Melodi Grand Prix her hjemme for noen år siden. Et friskt pust i en ellers traurig oppskriftsmessig musikkonkurranse.

Eller? Det at de den gang klarte å lure det ganske MGP-stemmende land, er neppe ensbetydende med kvalitet.

Gutta kjører litt hardere på sin snill-tøffe 80-talls hardrock på denne plata, også nå merkbart preget av Bon Jovi, tiårets koring, gitarriff og klisjeer. Egne låter, laget over samme lest, - men uten at det virker som om de selv har større krav til musikken sin enn at "dette låter tøft nok."

Plata starter med singelen Do You Wanna Taste It, og derfra og inn er det lite, om noe, som klarer å holde på interessen. I stedet for diesel, lær og svette, lukter det lightergass, plast og Date, og der det skulle vært bomber og granater, fisler en og annen kinaputt av.

Wig Wam får nok de yngre folka på dansbandgulvet til å svinge seg og kaste med nakken. Og det er nok der gutta hører hjemme også, som underholdning på fuktige fredagskvelder, der allsangen er viktigere enn kvaliteten.

Glammete hardrock, ispedd ballader, er en velkjent oppskrift, men det hjelper lite når råvarene i seg selv ikke er mer enn middelmådige.