Keiserlig påskesnadder
De som sørger over black metal-kongene Emperors farvel kan slappe helt av. Frontmann Ihsahn klarer seg utmerket på egen hånd, og leverer en praktutgivelse med soloplaten «The Adversary».
Ihsahn
The Adversary
Candlelight/Tuba
Det begynner å bli en stund siden vi sist hørte nytt materiale fra hjernen bak et av landets mest innflytelsesrike black metal-band. Emperor holdt seg stort sett holdt seg til den majestetiske og kaotiske siden av svartmetallskalaen, og Ihsahn fortsetter i noenlunde samme spor.
Som på Emperors utgivelser spiller Ihsahn de fleste instrumentene selv. Kun trommene er overlatt til Borknagars Asgeir Mickelson. Den største forskjellen mellom mannens første soloprestasjon og Emperors stormannsgale univers, er den omfattende låtvariasjonen. «The Adversary» er innom åttitalls hardrock, klassisk black metal og dyster industri, så vel som svartnet opera. Heldigvis uten å gå på bekostning av troverdigheten. Vokalen veksler konstant mellom grimme brøl og krystallklar sang gjennom albumets ni spor.
Det er spesielt to låter som skiller seg ut fra resten av materialet her. På «Homecoming», albumets desidert roligste låt, dukker Garm fra Ulver opp på stemningsfull gjestevokal. Avslutningslåten «The Pain Is Still Mine» er en oppsiktsvekkende metallopera, som trolig kan bli vanskelig å fordøye for old-school svartmetallhoder.
I likhet med Emperors utgivelser kreves en lytters tålmodighet for å få fullt utbytte av «The Adversary». Dette er ikke et album man kan høre igjennom to ganger i forbifarten. Til det er melodilinjene for komplekse og riffene for intrikate. Tar du derimot tiden til hjelp, vil du oppleve en berusende følelse av tilfredshet etter hvert som albumet vokser til stadig nye høyder.
Med «The Adversary» er Ihsahn definitivt oppe og snuser på en toppkarakter. Dette er utvilsomt årets metallhøydepunkt så langt.