Keane prøver noe nytt

Men til tross for hip hop, disko og japansk elektropop er «Night Train» en ganske trygg utgivelse for Keane.

Publisert

Keane
Night Train
Island / Universal

Tilhengere av Keane har muligens fått med seg at bandets siste utgivelse «Night Train» viser en ny og forfrisket Keane. Albumet, som vokste frem i ledige stunder mens bandet turnerte etter «Perfect Symmetry», tilbyr en viss friskhet, men i all hovedsak har trioen fra Sussex lengst sør i England tatt pianomusikken og lagt til hint av hip hop og en dæsj disko.

«Night Train» er ikke en full langspiller, men en EP med åtte låter. Plata toner ut etter en halv time.

Etter introen «House Lights» følger albumets to desidert beste spor. Den luftige og lett pompøse, poprockeren «Back in Time» har en fin nerve, mens rapperen K'Naan står for et minneverdig Band Aid-fengende refreng på «Stop for a minute». Den akustiske gitarlåta «Clear Skies» har også en viss melodiøs appell, men klarer ikke helt å feste seg.

Yellow Magic Orchestra-coveren «Ishin Denshin» med japanske Tigerah er totalt pregløs. Låta skiller seg ut, men virker som en avsporing etter en ganske solid første halvdel av «Night Train». Og toget kommer seg ikke tilbake på sporet. Dansepopen gjør seg alvorlig gjeldende på «Your Love», for den som liker slikt. «Looking Back» hviler tungt på tematonene fra «Rocky» og etterlater seg ellers lite inntrykk. «Night Train» avsluttes på stigende kurve med «My Shadows» hvor Keane er tilbake på kjent grunn. Pianolåta er for A4 til å matche «Back in Time» og «Stop for a minute», men bygger seg greit opp med trommer og gitar til en verdig avslutning på en helt ok utgivelse.