Kaldt og godt
Med «The Great Cold Distance» tar Katatonia opp tråden fra «Viva Emptiness» og leverer nok et oppegående album, til tross for enkelte svakheter.
Katatonia
The Great Cold Distance
Peaceville
Svenske Katatonia har i løpet av de siste fem årene vokst til å bli en av de mest respekterte aktørene innen den melodiske metallscenen. Med sine to foregående album «Last Fair Deal Gone Down» og «Viva Emptiness» har bandet lagt listen usedvanlig høyt for seg selv. Forventningene til bandets nye fullengder, «The Great Cold Distance», har derfor vært svært høye, spesielt etter at den lekre smakebiten «My Twin» ble sluppet som single for noen uker siden.
Albumets første halvdel er bortimot perfekt, og låter som «Leaders», «Deliberation» og nevnte «My Twin» viser låtskriverduoen Nyström/Renkses utrolige sans for stemningsfullt mørke melodier. Oppskriften er som på «Viva Emptiness». Rolige vers avløses av knusende harde refrenger, mens Jonas Renkses såre vokal messer dystre visjoner.
Dessverre holder ikke nivået hele veien ut denne gangen. Etter vel halvspilt album synker kvaliteten betydelig, og «Increase», «July» og «In The White» forsvinner mer eller mindre ubemerket ut av høytalerne.
Til tross for albumets svakheter holder Katatonia høyere standard enn de fleste andre band innen sjangeren. Etablerte fans vil derfor være godt fornøyd med en ny munnfull dommedag fra et av Sveriges beste band.