Kaizers knuser mytene
I «Kontroll på kontinentet» forteller journalist Jan Zahl historien om Kaizers Orchestra. - Jeg knuser en del myter i denne boken, sier han. Les utdrag fra boken.

(SIDE2:) I en 272 siders murstein av en bok har Zahl samlet den kronologiske historien om Kaizers Orchestra, som har jobbet seg opp til å bli en internasjonal suksess i løpet av fem-seks år.
Jan Zahl, journalist og forfatter er storebroren til gitarist og Kaizers-grunnlegger Geir Zahl, og har fått se lillebroren bli en internasjonal stjerne de siste årene.
- Surrealistisk. Det er merkelig å komme til Danmark, og så står det 100 mennesker og vil ha autografen til han som jeg satt barnevakt for. Slikt er uvant, men han er jo fortsatt broren min slik jeg alltid har kjent ham, sier han.
På veien med Kaizers
Om boken sier han:
- Det er ikke Maos lille røde, akkurat. Jeg vet ikke hvor stor Maos lille røde var, men den er mindre enn denne, sier Jan Zahl til Side2.
Boken forteller tre parallelle historier - en turnédagbok fra «Maestro»-turneen i 2005, den kronologiske historien om bandet og en rekke fotografier fra Paal Audestad.
- I konsertdagboken er vi innom 29 byer, og det dreier seg om livet på turnébussen, spillestedene og backstage. Samtidig er annethvert kapittel om historikken til bandet - hvordan det oppstod, og hvordan det ble som i dag, sier Zahl.
Og han begynner virkelig helt fra begynnelsen. Anslaget starter med nervene før første konsert på «Maestro»-turneen, før vi tar steget tilbake til Jæren før Kaizers Orchestra så dagens lys. Lenge før - faktisk helt tilbake til da isen trakk seg bort fra Jæren og etterlot seg fruktbar, men steinete jord, som la grobunn for et landbruksliv preget av hardt arbeid. Midt oppi dette vokste Norges mest selvsikre og kjepphøye band frem.
Kjepphøy frontmann
- Den selvsikkerheten er alt annet enn jærsk. På Jæren skal du ikke gå rundt og være kjepphøy, sier Jan Zahl med referanse til Kaizers-frontmann Janove Ottesen - kjent som en kjepphøy rockemann.
- Geirs teori er at han har arvet mye fra faren Rune Ottesen, som spilte på Bryne og landslaget. Han er vokst opp i et hjem med en far som fikk tilbud om å spille i Ajax, lenge før det ble vanlig at nordmenn spiller i utenlandske klubber. Janove har aldri vært i tvil om at han skal slå igjennom. Han har ikke de mentale begrensningene som er vanlig på Jæren, sier Zahl.
Les mer:- Vi er født rockestjerner
I boken lar han det komme godt frem at Kaizers er et meget hardtarbeidende turnéband. Selv var han med dem på veien i fem uker høsten 2005, på det han kaller sin «eneste og antakeligvis siste rocketurné».
Tørr internhumor
- Det er slitsomt og kjekt. Hard fun, som det heter. Du plasserer 14 mannfolk i en toetasjers buss, og setter ut på veien i fem uker. Du har to kvadratmeter med privatliv, og det kan slite på deg. Dessuten er det en rar livsstil der du snur hele døgnet. Står opp og spiser frokost klokken 15, show på kvelden og kjører om natten, sier Zahl.
- Men det er også utrolig stas for med spillejobber i Milan og europeiske storbyer som alle drømmer om. Alle konserter ender med at 3000 mann står med hendene i været og jubler uten å vite hva de synger, sier Zahl.
- Hvordan er internhumoren deres ute på veien?
- Den er veldig intern. Veldig vestnorsk, og tørr som Mariekjeks. Hvis noen kom inn uten forvarsel og hørte samtalene mellom bandmedlemmene ville de tenke «Herregud for noen idioter», sier Zahl, som lover et godt innblikk i den interne Kaizers-humoren.
Se også: Les utdrag fra «Kontroll på kontinentet» her
Mytene om kokain på veien
Selv om boken i stor grad handler om livet på veien, er det ikke sex og ville dop-fester mellom permene.
- Vi knuser nok en del myter fremfor å bygge dem opp. Det finnes rikelig med myter om hvor mye kokain og heroin det er blant artister på turné, men slikt er det ikke her. De som vil denslags må lese «The Dirt» om Mötley Crüe, forklarer forfatteren.
- Er dette en bok for blodfansen?
- Målgruppen er alle de som kjøpte «Ompa til du dør», eller alle som spiller i band og lurer på hvordan du skal slå igjennom, alle som er opptatt av rockefotografier og alle som liker rockebiografier. Det bør være rundt 200.000 som liker denne boken, sier Zahl med den særegne jærske Kaizers-selvtilliten.