Kaizers kan kunsten

Kaizers Orchestra
Maskineri
SonyBMG

Xylofon. Det er mye som er nytt med Kaizers Orchestra anno 2008. Tangenttraktør Helge Risa har lånt gassmaska bort til en veldreid kvinne i bare undertøyet. Janove har langt hår, og hentet en og annen tone hjem fra New Yorks rockescene. Kona til gitarist Terje Winterstø Røthing er gjestevokalist. Og så er det plutselig blitt plass til en Xylofon i Kaizers lydunivers.

Liker vi det? Ja visst. Vi har blitt godt forberedt av Janove gjennom hans intervjuer, og bandets nye vei er strengt tatt ikke veldig ulik den som brakte dem hit. Den er en smule roligere, men like svingete og variert – og ikke minst:

Kaizers er like rytmisk og melodiøst nådeløse som før.

Bandet gir seg imidlertid hen til flere musikalske inspirasjoner. Oljefat og pumpeorgel er der i ånden, men samtidig er det plass til 2000-rock på «9mm» og på «Med en gong eg når bånn» henter Janove frem crooneren i seg. Om man kan la sekken være slakk i snøringen er det overraskende mange ballader på «Maskineri».

Legg til skranglerock, cabaret, pianotriller og powergitar i skjønn forening og du har en miks som oser Kaizersk kvalitet lang vei.

Mange har kronet Kaizers forrige album, «Maestro», som et mesterverk. Jeg synes albumet er for korrekt. Live-følelsen til Kaizers forsvinner i en utspekulert gitarsolo eller pinlig nøyaktig plassert dunk i den tomme tønna. På «Maskineri» er sekstetten tilbake til sitt gode, gamle seg – på langt nær så utstudert og nøyaktig, men desto mer musikalsk mesterlig.

Tekstmessig leverer ikke orkesteret den samme, magiske undergrunnstemningen som de ble kjent for, men temaene er fremdeles like mørke og dystre. Naturligvis uten å gjøre deg mørk eller dyster til sinns. Det er ikke plass til slikt i berg-og-dal-banen lytteren kjører på «Maskineri».

Nok en gang, altså, leverer sekstetten fra Jæren varene.

Er du fornøyd med Side2? Vi vil gjerne ha dine tilbakemeldinger. Klikk her!