Kaffen er klar

Rita Lovise, som også er innskrevet i manntallet som Haugseggen, er ei ny stemme i norsk jazz som garantert vil gjøre seg bemerka i tiåra som kommer.

Publisert

Rita Lovise
Craving Coffee
Losen Records/MusikkLosen

For de aller fleste av oss kommer Rita Lovise ut av det store intet med sin debut-cd “Craving Coffee”. Komponisten, tekstforfatteren, gitaristen, vokalisten og bandlederen som har rukket å komme opp i midten av 30-åra før hun debuterte, har likevel reist masse land og strand rundt og både fått presentert musikken sin i solotapning og sammen med band og dermed spilt på seg masse erfaring underveis. Det er svært åpenbart etter en del runder sammen med «Craving Coffee».

Rita Lovise har skrevet all musikken og forteller oss om en modenhet både musikalsk og ikke minst tekstmessig som bekrefter at hun har en meget spennende framtid å glede både seg sjøl og oss til. Hun er en storyteller av meget solid merke og hun behersker både engelsk og norsk som forfatter og formidler på et svært bra vis. Hun er en original vokalist der hun med sin mørke, sterke stemme skaper spenninger hele veien. Hun er ingen tradisjonell jazzvokalist, men har henta impulser også derfra og samtidig hører jeg også Kari Bremnes og cabaretspor som blant andre Tora Augestad har etterlatt seg. Det er mye drama i måten hennes å foredra tekst på – noen ganger blir den også litt for sterkt understreka.

Med seg har hun et kremlag som består av kun nordlendinger. Bjørn Alterhaug på bass, Bjørn Andor Drage på piano, Henning Gravrok på tenorsaksofon og Finn Sletten på trommer samt en «utlending», Gaute Vikdal, på bukkehorn og lur på noen av spora. Det er nesten unødvendig å si det, men det musikalske reisefølget Rita Lovise har fått med seg er sjølsagt så empatisk og så på plass om vel ønskelig.

Rita Lovise er altså en musikalsk historieforteller som allerede er godt i gang. En meget bra debut er unnagjort og nå er det resten igjen og den skal bli meget spennende å følge.