Julepynt fra Gaga

Lady Gaga
The Fame Monster
Interscope

Det nærmer seg tiden for julegavestress, og dermed kommer både liten og stor artist med nye skiver – og muligens ikke fullt så nye – i forsøket på å karre til seg en del av pengene som skal brukes.

Lady Gaga er i så måte ikke noe unntak. Like før julestria setter inn, slenger hun nå ut åtte nye låter (eventuelt kan man velge varianten med to disker, som er inklusiv debuten «The Fame» – og voila – ei skive som dermed frister både de som har fra før og vil ha mer, og de som vil ha nå.)

I motsetning til mange andre juleryttere, skuffer ikke frøkna, men skiva er heller ikke helt der man kunne forvente av dama som ramlet inn fra sidelinja for et års tid siden og siden har krevd den særeste plassen i popen.

På «The Fame Monster» hopper hun fra electrodance til øst-europeisk inspirert, og virker i grunnen minst like mye stilmessig usikker, som selvsikker, der hun sjonglere stilene. For Lady Gagas største styrke er å lage musikk som fenger såpass at man nynner med, om man vil eller ikke, og det gjør hun på den nye skiva – stort sett.

Det gjaldt superhiten «Poker Face» (som selvsagt er med på dobbeltalbumversjonen) og det gjelder «Alejandro», som allerede er kjent som singel fra sisteskiva. Det gjelder delvis «Bad Romance» og «The Monster», og i duett med Beyoncé på «Telephone» har to av verdens (for tiden) største kvinnelige artister klart å parre egoene og resultatet er riktig så pent.

Når det gjelder balladene derimot, kan Gaga fremdeles spare seg det meste. Dama har en tøff stemme, som lydlegger det eksentriske vesenet hennes, men ellers er det lite ved de roligere låtene som matcher Lady’en. Med andre ord, «Speechless» er det lov å hoppe over. Det samme gjelder heller småkjedelige «Teeth»