Jøss!
The Prodigy er tilbake med et deilig smell.
Prodigy
Invaders Must Die
Cooking Vinyl
At fem år er lenge i musikkbransjen er noe gutta i The Prodigy virkelig kan skrive under på. Etter en eneste stor seiersmars på nittitallet, hvor kritikerne mot slutten av tiåret mente gutta hadde gjort gitarrock irrelevant, ble forrige comeback (egentlig Liam Howlett som soloartist) i 2004 rettmessig slaktet av et samlet anmelderkorps.
Så at forventingene ikke akkurat var på topp hos undertegnede før første runde i CD-spilleren, er vel det man kan kalle et understatement. Men desto mer gledelig er det da at Howlett, som nå har fått med seg turbo-duoen Keith Flint og Maxim igjen, virkelig har kokt i hop et fett album drøye ti år etter The Prodigy var på sin kommersielle høyde.
Åpningsspor og tittelkutt «Invaders Must Die» låter umiskjennelig som The Prodigy, men det er først på neste låt «Omen» at man virkelig skjønner hvor dette bærer hen. Med fucked-up synth og herlig uimotståelige hooks er dette et åpenbart singelvalg.
Og det stopper ikke her! Når vi er kommet til dødsfete «Take Me To The Hospital» er det allerede klart. «Invaders Must Die» er et høyst vellykket comeback. Tidspunktet er kanskje bedre nå enn i 2004, etter at hard elektronisk musikk igjen er hipt takket være folk som franske Justice.
Men The Prodigy trenger ingen drahjelp når de disker opp med låter som «Worlds On Fire». «The worlds on fire and its about to expire», snakkesynger de over knallharde beats.
Samma det, så lenge vi kan danse til «Invaders Must Die» før alt går opp i røyk.