Jordnære José

José Gonzáles har funnet inspirasjon i naturen.

Publisert

José Gonzáles
In Our Nature
Imperial / Playground

For fire år siden kom det et knallsterkt debutalbum fra en ung svensk-argentinsk fyr med kassegitar. Fyren var José Gonzáles og ble fort en av våre favorittsvensker. Fire år har gått, og endelig er oppfølgeren til debutalbumet «Veneer» klart. José Gonzáles ble for alvor kjent utenfor Skandinavia da den nydelige coverversjonen hans av The Knifes’ låt «Heartbeats» ble brukt i reklamefilmen til Sony Bravia et par år etter albumet kom ut. Den med de sprettballene nedover gatene i San Francisco.

Han la lista høyt for seg selv den gangen, og forventningene til «In Our Nature» har vært høye. Heldigvis innfris de. I alle fall delvis.

Biokjemiker Gonzáles tar for seg aktuelle tema på en måte som virker så enkel, men samtidig så komplisert. Her er det Gonzáles’ dype, varme stemme og presise plukking på de akustiske strengene som gjelder. Svært lite er gjemt bak fancy elektroniske lyder eller høylytte trommer. De få gangene vi har med mer enn hans gitar å gjøre, er det kun enkel håndklapping, lavmælt back-up vokal eller nesten uhørlig synth. Dette gjør at han blottlegger seg selv, gitaren, melodien og tekstene. Han kommer helskinnet gjennom det.

«Veneer» var en overraskelse og selv om «In Our Nature» ikke står mye tilbake hva kvaliteten på låtene angår, så blir man heller ikke utfordret. Albumet er dunklere og mørkere, men det har altså ikke skjedd så veldig stor utvikling i låtskriveriet.

Han har en egen evne til å lage fine coverversjoner. Denne gangen har han gått løs på Massive Attacks herlige låt «Teardrop». Den passer godt inn blant hans egne låter, men de beste låtene på albumet er heldigvis de han har stått for selv. «How Low», «Fold» og «Cycling Trivialities» stikker fram som beste enkeltinnslag. Sistnevnte er den åtte minutters avslutningen på albumet. Selv om dette er pop, så er det langt fra glad-pop. Det er fremdeles ganske tung gitarspilling a la Nick Drake. Men lar man musikken komme inn på kroppen er det vanskelig å la den slippe taket. Tipper mange kan la seg varme av Gonzáles jordnære og varme musikk i høstkulden.