John den store
Helt siden Miles Davis oppdaga John McLaughlin på slutten av 60-tallet, har engelskmannen tilhørt sjiktet med det ypperste som finnes av gitarister. Slik er det fortsatt.
John McLaughlin
Industrial Zen
Verve/Universal
Miles Davis «henta» over to engelskmenn til USA etter at han hadde hørt dem live hjemme på fotballøya. McLaughlin var den ene og bassisten Dave Holland var den andre. Begge har etablert seg i verdenseliten både som instrumentalister og bandledere – også på dette området visste Miles hva han holdt på med.
De siste åra har det vært litt stille rundt den etter hvert 64 år gamle supergitaristen født i Doncaster. Med «Industrial Zen» forteller han oss at absolutt ingenting har gått i glemmeboka – John McLaughlin er fortsatt en fantastisk plekterfører.
I mesteparten av sin karriere har McLaughlin bevegd seg i et grenseland mellom rock og jazz ispedd store doser musikk med sterke indiske impulser. To band som for alltid vil ha sin plass i musikkhistoria er Mahavishnu Orchestra og Shakti og på «Industrial Zen» har McLaughlin tatt med seg røttene videre fra begge disse bandene.
Musikken er spilt inn i en rekke studioer på begge sider av Atlanterhavet. Årsaken er at McLaughlin har invitert med seg en rekke av sine beste venner til å bidra og fra den andre sida av dammen dukker bl.a. saksofonisten Bill Evans, gitaristen Eric Johnson, trommeslagerne Vinnie Colaiuta og Dennis Chambers og elbassisten Matthew Garrison opp. Europa er representert med trommeslagerne Mark Mondesir og Gary Husband – sistnevnte også på tangentinstrumenter og den italienske saksofonisten Ada Rovatti. Supertablaist Zakir Hussain og vokalist Shankar Mahadevan gjør på ingen måte skam på den indiske delegasjonen.
Musikken er urheftig, melodisk sterk og groovete i de samme grenselandene vi har vært vant med å møte McLaughlin de siste tiårene. Gitaristen McLaughlin holder fortsatt samme skyhøye nivå som vi har blitt vant til og da er det vel ikke så mye mer å ønske seg?