Johansen og Stones

Det er alt for sjelden Vidar Johansen viser seg fram. Når han nå gjør skjer det sammen med Calle Neumann, Mick Jagger og Keith Richards.

Publisert

Vidar Johansen Quartet
Lost Animals
Jazzland Recordings/Universal

Også her på berget har vi en del musikanter som går under betegnelsen musikernes musikere. På godt norsk betyr det at de nyter større anerkjennelse hos kolleger enn de gjør hos det store publikum. Det kan være mange årsaker til det – i Vidar Johansens tilfelle kan det nok ha mye med det å gjøre at han aldri har søkt rampelyset og at han aldri har kompromisset med musikken sin.

Derfor skal vi være glad for at Jens Christian Bugge Wesseltofts selskap Jazzland har tatt initiativet til en ny Johansen-utgivelse og som alltid er det en sann svir å bli med han på ferden.

Vidar Johansen er en framifrå komponist og arrangør som svært mange andre benytter seg av – seinest The Core med hans musikk til The Core & More-prosjektet. Her står Johansen for åtte av de 12 låtene – fire av de sammen med Carl Magnus, bedre kjent som Calle, Neumann. De fire resterende er alle store overraskelser: Jagger og Richards’ «Paint it Black» og «Backstreet Girl», Erling Winkels nydelige «Mandalay» og Burt Bacharachs «Someone Else’s Eyes». Når Johansen først skulle velge musikk fra andre kilder enn sin egen, så er det bare å berømme han for det originale valget.

Vi får høre Johansen spille både sopran-, tenor- og barytonsaksofon samt bassklarinett og uansett horn er det noe personlig over det han leverer, spesielt påtenor og bassklarinett. Med seg har han Kåre Garnes på bass, Bjørn Klakegg på gitar og Tom Olstad på trommer – strålende musikanter han har jobba med i mange år. På fire av spora er Calle Neumann også med på synthsax.

For meg blir dette, spesielt på «gjestelåtene», en stor og hyggelig overraskelse. Det melodiske drivet, samspillet og substansen de fire gir dette stoffet er intet mindre en vakkert. Sjøl om jeg hadde gleda meg veldig til nok et møte med legenden Calle Neumann, så blei det en liten nedtur – jeg finner ikke helt retninga på møtet mellom han og Johansen.

Vidar Johansen er en altfor godt bevart hemmelighet. Nå bør det nok en gang skje noe med det.