Jo flere kokker, jo bedre søl
Raring-kollektivet fra Sverige lager (stort sett) fest.
Den Svenska Björnstammen
Ett Fel Närmare Rätt
Musikalske kollektiv kan være så ymse heldige med låtresultater. Ordtaket jo flere kokker, jo mer søl, gjelder i høy drag i slike sammenhenger. Den Svenska Björnstammen (DSB) har selv uttalt at et felles musikalsk ståsted ikke var utgangspunktet for at de kom sammen som band, og det har da også resultert i et litt skitzo låtmateriale, som spriker noe sjangermessig.
Det kan man se som en uting, - men når det gjelder DSB, synes undertegnede det er en av fordelene deres - for det er uten tvil en brun tråd i det hele. (Muligens med unntak i Indie Train, - som selvsagt er indie - og eneste som er gjennomført 100 prosent på engelsk). Utover det holder de sju gutta seg stort sett i et fengende og danseglad univers, med svenske tekster, karibiske rytmer og elektronisk lekenhet. Særlig de tempo- og rytmedrevne skaper fest hver gang.
Og med et absolutt skinnende par perler blant de tolv låtene, som utvilsomt kommer til å surre og gå til langt ut i sommermånedene.
Første singel Var Jag Mig I Världen Vänder har allerede vist seg svært levedyktig på radio, og det fortjent, låta er særdeles dansbar og allsangvennlig. Popperlen Svalkar Vinden har også usedvanlige gode kvaliteter og kommer trolig til å gjøre sitt for å lydlegge store deler av 2012.
Alle låtene er ikke like sterke. Noen fremstår delvis som drodling og strofer gjengen har nektet å kaste i søpla og like gjerne gjort en låt t av - som Trumma Trumma. Men av andre godbiter kan nevnes «Detta Har Hänt» og nydelige, barndomsTVnostalgiske «Flyga».
Live er det lite å utsette på gjengen. De vet hvordan publikum skal mores og rives med, noe de beviste både en og to ganger med høyenergiske konserter under Bylarm for et par uker siden. Platemessig ikke like sterkt altså, men langt fra noe å forkaste.