Jazz ved vannkanten
For svært mange er det å tilbringe timer ved vannkanten liksom sommer med stor S. For de som har slike tilbøyligheter skader det heller ikke at det spilles vakker jazz samtidig.
(SIDE2): Ditlef Eckhoff/Jan Berger/Eddy Gaulein-Stef
Jazz au Bord de Mer
HIDI-Music/MusikkLosen
En av de virkelige nestorene i norsk jazz er trompeteren Ditlef Eckhoff. Allerede i 1958 vant han Norgesmesterkapet i jazz for første gang – en prestasjon han gjentok i 1961. Begge ganger gjorde han det sammen med gitaristen Jan Berger. Nå – etter 45 år – er de gjenforenet og hva er vel mer naturlig enn at det skjer Côte dAzur eller den franske rivieraen på godt norsk.
Berger har nemlig vært bosatt på den vakre kysten siden 1998, men faktisk tilbragt mye tid der helt siden begynnelsen av 90-tallet. Etter at Eckhoff de tre siste vintrene også har gjort som trekkfuglene og satt kursen sørover, så var ikke veien lang før de to gjenopptok samarbeidet. Til å begynne med var det bare for hyggens skyld, men etter at bassisten Eddy Gaulein-Stef, opprinnelig fra Martinique, også blei innlemma i brorskapet, begynte jobbene å strømme på og ideen om CD-innspilling kom også kjapt.
De tre gir oss et knippe med 11 standardlåter som kler kammerjazz-betegnelsen eller cool-jazz også for den saks skyld, svært godt. Det overrasker på ingen måte at denne musikken og måten herrene tolker den på går rett hjem på kysten der sør – gjerne med et godt måltid og en utsøkt rødvin som komp.
Vi har med tre herrer å gjøre som kan dette uttrykket ut og inn og som, for de to nordmennenes del i alle fall, er bortimot født og oppvokst med det. Det dreier seg om tidløs musikk framført med store doser empati og at Berger og Eckhoff stortrives over å ha møtt hverandre igjen, er åpenbart.
De som forventer en jazzikalsk revolusjon på «Jazz au Bord de Mer», må leite andre steder. De som derimot ønsker seg en liten time med varm og ektefølt jazz av den tidløse sorten, har så absolutt mye å glede seg til.