Jazz og fotball

The Geordie Approach

Why Eye

Bruce’s Fingers

Nå tror jeg at jazzen har den vært den viktigste drivkrafta for at både trommeslager og perkusjonist Ståle Birkeland, altsaksofonist og elektroniker Petter Frost Fadnes og gitarist og elektroniker Chris Sharkey i sin tid la kursen til den akkurat nå falerte fotballbyen med Tore André Flo i sine rekker og Leeds College of Music som et spennende laboratorium.

Resultatet har i alle fall både med The Geordie Approach og andre konstellasjoner vist seg å føre til uhørt musikk der sjangergrenser spiller en minimal rolle.

Musikken er eksperimentell og henter inspirasjon fra en rekke kilder – både akustiske og elektriske – både rockete, jazzete og støyete. Låtene er kollektivet både unnfanga og jobba fram og skal vi antyde en referanse her hjemme må det bli bandet Puma som sikra seg tittelen som det meste lovende unge bandet her hjemme i 2006.

Det er en underliggende melodikk og rytmikk i musikken som ikke nødvendigvis er så lett å få med seg med en gang. Samtidig er kollektivet bevisst på å bruke dynamiske virkemidler for å få fram poengene i «samtalene» sine. Hvem som til enhver tid spiller solo her er ikke godt å si – dessuten er det ikke viktig heller. Frost Fadnes har også «kamuflert» saksofonen sin gjennom masse elektronikk slik at det er bortimot umulig å høre en tradisjonell altsaksofontone underveis.

Med låttitler som «Beardsley», «Macdonald», «Keegan», «Gascoigne» og «Shearer» er det ikke vanskelig å skjønne at Sharkey har sine røtter i området rundt Newcastle. Om The Geordie Approach likevel hadde egna seg som oppvarmingsband på St. James’ Park er jeg likevel aldri så lite i tvil om.

Tøft, originalt og annerledes er det åkke som.