Jazz for rockere
Bjørn Klakegg forteller oss med både gitar og stemmebånd at han har mer enn en skaprocker i seg.
Needlepoint
Outside the Screen
bjk music/Musikkoperatørene
Det er vel to år siden vi fikk stifte bekjentskap med bandet Needlepoint for første gang. Da så cd-en «The Woods Are Not What They Seem» dagens lys og trioen med Nikolai Hængsle Eilertsen på elbass, ideologisk fører Bjørn Klakegg på gitar og Thomas Strønen på trommer viste at de hadde mye å fare med. Det kom for så vidt ikke som noen overraskelse – vi hadde nemlig med tre av kongerikets hippeste musikanter å gjøre, men i denne settingen hadde vi aldri hørt dem før.
Med «Outside the Screen» har trioen blitt kvartett og har tatt en rekke nye skritt også. Tangentmannen David Wallumrød, som dukker opp i alle slags konstellasjoner og som ikke har noen sjangerbegrensninger, har kommet til og det med fravær av begrensninger preger nye Needlepoint veldig denne gangen.
For første gang møter vi vokalisten Bjørn Klakegg og han er i besittelse av et besnærende og personlig uttrykk også som sanger. Musikalsk skuer Klakegg og Needlepoint tilbake til 60- og 70-tallet og her finner vi en herlig miks jazz, rock, psychedelia og progrock – altså jazz for rockere og rock for jazzere.
Referansene til alle de fire involverte spenner vidt og bredt. Bigbang, Food, Knut Reiersrud, Jarle Bernhoft, Marit Larsen, Thomas Dybdahl og Bjørn Eidsvåg er bare noen av samarbeidspartnere til disse fire og det sier en hel del om bredden i innfallsvinklene.
Needlepoint har med «Outside the Screen» etablert seg som ei ny stemme i norsk musikk – ei stemme og et band som kan og bør snakke til mange med åpne ører og andre sanser.
NB «Outside the Screen» finnes både på vinyl og som cd.