- Itj nå pleibækk der, nei!

Willie Nelson
Oslo Konserthus
Publikum: fullt

(SIDE2): - Det va itj nå pleibækk der, nei, bemerket en nordtrønder og traff spikeren midt i knotten da konserten med Willie Nelson i Oslo Konserthus var over etter nærmere to timer.

Siste nytt fra Side2: Sjekk forsiden akkurat nå!

Trigger
Da hadde mannen som feiret 75 år dagen før ledet oss gjennom et sett uforglemmelige hits ved hjelp av sitt fire mann og en kvinne sterke band, og ikke minst «Trigger» - Nelsons legendariske vrak av en nylongitar som nesten vies mer plass i spotlighten enn hovedpersonen selv.

MUSIKKFRELST:
Var du på Willie-konsert?

Og det er ingen tvil om at countrylegenden kan spille på den, men det ble til tider vel mye torsdag kveld, særlig med tanke på at han på sine eldre dager nok har blitt i overkant frampå.

- Vi hadde en liten bursdagsfest i går, og jeg er overrasket over at vi klarte oss til i kveld, sa Nelson etter å ha avsluttet et av flere skranglete jammepartier.

Spilte seg varme
Og mulig bar de preg av et aldri så lite hangover, for tight var det ikke. Nelsons livsledsagende trommis Paul English - som er viet en egen sang - hadde også store problemer med å holde de mange shuffelpartiene, og bandet har mye å takke sin fjellstødige bassist for til stadighet å lose dem i havn.

Men så slutter man å bry seg, setter sjøbein og seiler med. Det er ikke hver dag man kommer så nær en superstjerne som er så til de grader upretensiøs.

Det begynte også å svinge for alvor etter hvert som de gamle gutta fikk spilt seg varme og smurt leddene.

Coverparade
Kanskje særlig etter at Nelson dro i gang Kris Kristoffersen-covrene «Help Me Make it through The Night», «Me and Bobby McGee» og «Moment of Forever» i tur og orden inn mot første halvdel av konserten.

Man merket både at publikum gradvis ble varme og at smilet til gamlefar satt løsere. Dermed kom også inspirasjonen.

Willie Nelson blir ikke bare covret av de beste. Han er også en mester til å tolke andre, og det er vanskelig å tenke seg noen som kan gjøre en bedre versjon av Waylon Jennings' både rørende og morsomme «Good Hearted Woman (lovin' a good timin' man)»

Turne
Deretter kommer de på rekke og rad: «Blue Eyes Crying in the Rain», «Georgia On My Mind», «All Of Me» og ikke minst « Mama Don't Let Your Babies Grow Up To Be Cowboys», før han tar en sedvanlig styggvakker versjon av sin egen «Angel Flying Too Close to the Ground» og en skikkelig up-tempo-utgave av «On The Road again».

Nelson har låter nok til å holde det gående i all evighet, og det er heller tvilsomt om settene han har med seg til de resterende tre konsertene på Hamar, i Halden og i Lyngdal, er de samme som i Oslo.

Ekte
Det er ikke sikkert han planlegger hva han skal spille på forhånd engang.

Og akkurat det er noe av det man liker best med Willie Nelson.

No playback and nothing but real shit.

Er du fornøyd med Side2? Vi vil gjerne ha dine tilbakemeldinger. Klikk her!