Iron Maidens siste spiker i kista?

Iron Maiden
The Final Frontier
EMI

Tittelen, og deres egen uttalelse om at 15 studioplater var målet, kan tilsi at dette kan være det siste albumet du får fra de etter hvert relativt gamle gutta.

Etter de 76 minuttene med episk metal får man håpe at det ikke er så. Dette albumet er på mange måter for meg som svært så mangeårig Maidenfan det ypperste av hva de leverer. Maiden har i mange år hatt en blanding av lange, episke låter sammen med mer lettbeinte metallåter det har vært enkelt for store masser å like. Jeg har vært fan av de første, svært ofte skrevet av Adrian smith eller Steve Harris.

Les alle ukens anmeldelser her!

Det er også disse to som står bak låtene på dette albumet, og hvor den korteste sangen er på nesten fire og et halvt minutt («The Alchemist»). Den lengste («When the Wild Wind Blows» er ett sekund under 11 minutter.

På mange måter er dette kanskje det vanskeligste albumet Maiden har laget å få inn under huden. Etter en gjennomlytting eller to er det ikke sikkert du har klart å få det helt til å sitte. Der de engelske rockerne tidligere har laget låter som sitter som ørevoks i øregangene er det denne gangen mer eksperimentelt og med flere lag enn som er vanlig fra en metallgruppe.

Det er strålende nyheter, og ved å bruke tid - og ikke dømme albumet for fort - så vil du få en enorm opplevelse. Slikt sett minner albumet litt om den gangen Kiss tok på seg kreativbuksene og laget «The Elder.» Et album, som når det kom, ble dårlig mottatt - men som i etterkant muligens er deres beste.

Det er kanskje få sanger her som vil stå igjen som enkeltlåter man forholder seg til på konserter (mulige unntak er «Isle of Avalon»). Det beste er likevel at det ikke finnes særlige svake partier, muligens kan «The Man Who Would Be King» være litt vanskelig å virkelig elske - men det er likevel en god låt.

Musikalsk har Maiden sannsynligvis aldri vært bedre, men Bruce Dickinson virker som om han er litt sliten til tider - og stemmen svikter faktisk innimellom. Det er albumets ankepunkt, og muligens kunne produsenten jobbet litt mer med Dickinsons innsats. Uavhengig av det så er dette et av de beste Maidenalbumene, med en gang du har brukt nok tid på det.