Intim «Prince» Billy

Will Oldhams alter ego leverer mer stødig alternativ country.

Publisert

Bonnie «Prince» Billy
Beware
Domino Recordings

Under pseudonymet Bonnie «Prince» Billy kan den talentfulle musikeren Will Oldham se tilbake på et titalls solide folkrock-countryalbum på relativt kort tid, og «Beware» passer føyelig inn i rekken.

Her serveres lytteren lapsteelgitar i monn, smakfulle strykerpartier, akkustisk gitar, smektende koring, en luftig trompet der og en jazzsaxofon der. Og ikke minst «Prince» Billys nedtonede, men tydelige stemme. Minneverdig er «Beware» likevel ikke.

«Prince» Billys siste skive er et like solid og dyptpløyende håndverk som vi kan forvente. Enkelte låter, som «My life's work», «Death final» og «Afraid ain't me» trer sågar frem i lyset og skinner av kvalitet. De to førstnevnte er ganske rolige låter hvor melodi og enkelhet fremheves. «Death final» er en spesielt melodisterk sang med en bestemt perkusjon hvor tekst og vokal legger seg på og forsterker taktslagene. Elegant og effektfullt.

Lapsteelgitaren er såvidt hørbar på «Afraid ain't me», men ellers er låta ganske annerledes enn resten av albumet. Ett enkelt tema gjentas nærmest hele låta gjennom akkompagnert av drivende perkusjon som gir en herlig, suggerende effekt. Med fløytespill nesten på nivå med Jethro Tull blir sangen komplett.

Andre låter, som «Heart’s Arms», er imidlertid irriterende monoton og «I Don’t Belong to Anyone» er gjennomgående kjedelig. Resten av låtene er som sagt av høy standard, men føles likevel litt lettvinte og mangler kreativitet.