Inn i tetgruppa

Hildegunn Øiseth
Valencia
Losen Records/MusikkLosen

Hildegunn Øiseth har rukket mye i løpet av sine 47 år. Etter studier i Sverige blei hun like godt værende på den andre sida av grensa som medlem av Bohuslän Big Band gjennom hele 90-tallet. Seinere har hun bodd og jobba blant annet i Sør-Afrika, Pakistan og Palestina. Hennes tid i utlendighet har sikkert vært mye av grunnen til at hun har passert alt for lenge under radaren her hjemme, men etter soloskivene “Hildring” i 2009 og “Stillness” i 2011 fikk mange heldigvis ørene opp for Øiseths spesielle kvaliteter. De blir på alle vis ytterligere understreka på “Valencia”.

Øiseth har utvikla en personlig tone i hornet – en tone med mye luft og spenning i seg. Sjølsagt har hun hørt på våre trompetgiganter som Mathias Eick, Arve Henriksen, Per Jørgensen og Nils Petter Molvær, og hun har henta litt fra dem også, men slik hun framstår nå så er det med noe helt unikt. Låtene, som inviterer til den melodiske åpenheten og måten å søke på, har hun enten skrevet sjøl eller fått assistanse av Frode Fjellheim eller to av medmusikantene, trommeslageren Anders Kjellberg eller pianisten Tommy Kotter. Sammen med bassisten Peter Janson utgjør de et kremlag som faktisk ikke hadde spilt sammen som kvartett før innspillinga, men som etter mye samspill i Sverige på 90-tallet fant hverandre “lett” i Studio Barxeta i Spania i juni i fjor.

Her snakker vi ikke om solist med komp, men om en kvartett med likeverdige individualister med stor respekt og empati for hverandre. De tar oss med på ei vakker og inderlig reise som avsluttes med Fjellheims “Nattjoik” – vakrere vis er det faktisk ikke mulig å si farvel for denne gangen på.