Ingen Wu-Tang killer

Masta Killa
Selling My Soul
Nature Sounds

På 90-tallet ble Wu-Tang Clan en av jordklodens største rapgrupper, med ganske kjente medlemmer som Method Man, Ghostface Killah, RZA og Raekwon. Når det kommer til de mindre populære Wu-gutta, kniver U-God og Masta Killa på bunnen. Sistnevnte overrasket dog med et relativt fint soloalbum for syv år siden. Og så ble det stille. Uten brask og bram er den 43 år gamle Brooklyn-mannen tilbake, men dessverre med et mye svakere sett.

Man skulle tro musikkdelen ville være det som drar ned, men Mr. Killa har samlet en gjeng brukbare produsenter. Wu-ringreven Mathematic har gjort fire av sporene, mens Wu-medlem Inspectah Deck, kroatiske Koolade, 9th Wonder og Masta selv bidrar på musikksiden. Selvfølgelig lyder det langt fra fresh «next shit», men i disse dager hvor selv «hotte» produsenter gjerne forsøker seg på retro sound, blir det stort sett ikke plagsomt utdatert.

Verre er det med hovedpersonen på mikrofonen. I motsetning til hva albumtittelen sier, er Masta Killa ikke «Selling (His) Soul», som i hip-hop kan bety å gå pop. For en popstjerne er han ei. Rapperen hevder at han ikke kan selge ut, selv hvis han skulle forsøke å gjøre musikken dummere. Som på «Food», et av platens høydepunkter: «I've been trying to slow it down, in hopes you could relate / but the slowest I can go is knowledge, there's no escape.» Åh, han er altså FOR smart. Men så klokt er det ikke med for med kjedelige skits og «spoken word»-spor over 2Pac-instrumental (?). Slik materiale sparer man til mixtapes.

Masta Killas tilbakelente flow og litt mystiske stil fungerte bedre forrige gang, ettersom han hadde med alle Wu-Tang-medlemmene. Her stiller ingen av hans Wu-kolleger (Kurupt fra Tha Dogg Pound er eneste gjest), noe som føles ekstra stusselig når han rapper om Ghostface og Ol’ Dirty Bastard på henholdsvis «R U Listening» og «Dirty Soul». Ordet på gatene er at oppfølgeralbumet er rett rundt hjørnet, så vi får håpe gamlefar har spart godbitene til det prosjektet.