Ingen stor musikalsk feiring

Rune Brodahl
Little Brother Out of the Pit
Trumpet Jungle Records/Musikkoperatørene

De to brødrene kommer fra en svært så musikalsk familie, men karrierene til de to har tatt vidt forskjellige retninger. Frank er en kjent storbandtrompeter og leder med mange jern i ilden innen improvisert musikk. Lillebror Rune derimot kommer fra den klassiske verden og er nå solohornist i Operaen i Oslo. Franks utfordring gikk ut på at Rune skulle legge igjen finstasen og ta med seg hornet inn i en ganske så ny verden der hans storbandtanker og begeistring for latinske toneganger skulle fusjoneres med et stort sett klassisk repertoar.

Frank henta inn topparrangører som Erlend Gjerde, Sverre Indris Joner, Daniel Bingert og Even Kruse Skatrud til å gi låter av blant andre Sting, Fritz Kreisler, J.S. Bach, Franz Schubert, Beethoven, Gershwin, Händel og til slutt Puccinis “Nessun Dorma” ei ny innpakning. I mine ører fungerer det bare sånn passe.

Det hersker liten tvil om at Rune Brodahl er en instrumentalist av meget høy klasse – han har sånn sett ingenting å bevise. For meg blir det ønsket om eller forsøket på å fusjonere det klassiske utgangspunktet med et mer moderne, til dels jazzikalsk tonespråk som skurrer. Mange har gjort liknende forsøk tidligere, men svært få har lykkes. Kanskje er det fordi det er så sterke og sjølstendige uttrykk som faktisk ikke egner seg i en fusjon?

Ønsket fra storebror Frank om å dra lillebror Rune ut av orkestergrava er velment på alle slags vis. Flinke musikere har blitt samla for å gjøre dette til en fin opplevelse for lillebror. Det har det sikkert også blitt. Det er bare det at for meg så fungerer ikke denne musikalske fusjonen spesielt godt. Sånn ere bare, som Øystein Sunde ville sagt det.