Ingen språkproblemer
To japanske og tre norske musikanter møtes – over, under og/eller ved tregrensa.
Koboku Senjû
Selektiv hogst
SOFA MUSIC/Musikkoperatørene
For to år siden så en kvartett bestående av den japanske gitaristen Tetuzi Akiyama og nordmennene Eivind Lønning på trompet, Espen Reinertsen på tenorsaksofon og fløyte og tubaisten Martin Taxt dagens lys på cd med Varianter av døde trær. De ga oss musikk ulik alt annet som har vederfaret vårt sanseapparat.
Akiyamas landsmann, nabo, kollega og venn Toshimaru Nakamura skrev liner notes til den utgivelsen og det gjorde han så bra at han like godt blei innlemma i bandet som nå kalles Koboku Senjû – som betyr varianter av døde trær på japansk, hvis jeg ikke tar mye feil – der han trakterer no-input mixing board. På godt (?) norsk betyr det at Nakamura er lyddesigner og det er for så vidt alle de andre også med sine mer tradisjonelle instrumenter.
Nå er instrumentene til de fire opprinnelige medlemmene det eneste tradisjonelle ved musikken og uttrykket til Koboku Senjû. Vi blir invitert inn i et lydlaboratorium der musikken blir unnfanga der og da av usedvanlig søkende sjeler som utfordrer hverandre, sine instrumenter og oss på et vis som gjør at vi ikke kan være likegyldig til det vi blir utsatt for.
Her er det ikke tradisjonell rytmikk eller melodier å forholde seg til – det er heller musikalske droner som får utvikle seg sakte og inderlig. Artisten og forfatteren Jenny Hval – Rockettothesky – har skrevet en annerledes tekst i coveret som forteller om hvordan musikken kan oppfattes. Noe som er helt sikkert er at den kan oppfattes på veldig mange andre måter også.
Koboku Senjû er et kollektiv som gir oss musikk man kan like eller ikke like. Det man definitivt ikke kan gjøre med Selektiv hogst er å stille seg likegyldig til den – musikken er altfor unik, utfordrende og original til det.