Ingen mørkemann

Det er få som lager popmusikk som indiecrooneren Jens Lekman.

Publisert

Jens Lekman

Night falls over Kortedala

Service/Border

Den svenske popartisten som slo gjennom på MP3-bølgen for noen år siden er tilbake med sitt andre album, «Night falls over Kortedala». I 2004 ga han ut debutalbumet «When I said I wanted to be your dog» som fikk god mottakelse både i Europa og USA og han ble raskt sammenlignet med The Magnetic Fields og Morrissey.

Nok en gang lefler Lekman med flere sjangre. På «Night falls over Kortedala» kan man blant annet høre strykere, danseband-saksofon og kreativ sampling. Stemmen er fremdeles like mørk og fin, men kanskje enda mer crooner-aktig enn på den forrige platen.

Resultatet blir hans helt egne form for popmusikk. Det er noe lett og lekent over musikken, men likevel også noe alvorlig og kanskje litt trist.

Sjekk ut åpningssporet «And I remember every kiss» og discoflørten «Sipping on the sweet nectar».