Ingen kjapp hipsterblaff
Den rare duoen Cee-Lo og Danger Mouse leverer varene på det vanskelige andre albumet.
Gnarls Barkley
The Odd Couple
Warner
Selv om den semieksperimentelle alliansen til Cee-Lo og Danger Mouse først ble sett på om en leken, trendy undergrunnsflørt, ble singelen sakte, men sikkert, en gedigen, internasjonal langeplage, mens debutalbumet gjorde suksess både kommersielt og kritikkmessig. Hvis man i dag ikke er drittlei deres sinnsyke/gale gjennombruddslåt, kan man glede seg over at The Odd Couple definitivt byr på flere oppgraderte varianter. Samt annen unik og snodig sommermusikk.
Karismatisk
Begynnelsen er kanskje ikke best, men Charity er en perfekt påminnelse om at man ikke er lei Gnarls Barkley, kanskje fordi det er umulig å ikke like den lille, tykke mannen som først ble kjent via Atlanta-gruppen Goodie Mob. Cee-Los skinnende scenekarisma smitter over på låten, med en sangstil som får en til å flire. Den farlige musens beat kunne vært en gammel, oppdatert The Doors-instrumental, men sammen høres de ikke ut som noe annet. Eller noen andre.
Fabelaktig og rask
En annen umiddelbar favoritt er Going On, med supercatchy refreng, koring og raske handclaps, før det selverklærte rare paret går rett over i den første singelen, fabelaktige, raske Run (I'm A Natural Disaster) (hvor de har Justin Timberlake som gjest i videoen). Oppfølgeren, Whos Gonna Save My Soul, er en slappere affære, hvor Danger Mouse stripper ned lydbildet, samtidig som man føler at balladen aldri starter.
Kan irritere
Produsenthalvdelens tendens til å by på materiale som minner om trommer fra 90-tallsrap, er sjarmerende, samtidig som det kan være litt enerverende. Noe som lyder gammelt er i seg selv ikke nyskapende kun fordi man bruker det på nytt. Cee-Los stemme kan også bli i meste laget; På Would Be Killer blir sangdelen nesten skummel, og på energiske Open Book er begge gutta i nesten litt for merkverdig form. Pink Floyd i 2008 på fleinsopp.
Forførende og fresh
Men selv når (man får en følelse av at) det ikke sitter helt som det skal (hva nå det er), er det meste morsomt, og når man tror man har gjennomskuet dem, forvirrer det eksentriske radarparet på nytt, på en forførende og fresh måte. Igjen; Det går ikke an å ikke like Cee-Lo.
Er du fornøyd med Side2? Vi vil gjerne ha dine tilbakemeldinger. Klikk her!