Ingen hallelujah på ny

Espen Lind, Kurt Nilsen, Alejandro Fuentes, Askil Holm
Hallelujah live volume 2

Det hadde gått en time ut i denne platen ved første gjennomlytting at jeg plutselig kom på at jeg burde lytte til de individuelle sangene. Da hadde sanger som «Hell if I,» «Reality Kicks in,» og «Million Miles Away» ruslet ut av høyttalerne uten at jeg egentlig hadde lagt merke til så altfor mye.

Ok, jeg skal innrømme at under «50 ways to leave your lover» så tenkte jeg at det var lenge siden jeg hadde hørt noe nytt fra Paul Simon, og at jeg på sport tre kom til å tenke på hvor utrolig flink Roy Orbison var.

Vent litt, hvilken sang var det igjen? «Handle with Care.» Originalt med Traveling Wilburys. Gitarkamerater som disse fire. Bare noen hakk over: Roy Orbison, Tom Petty, George Harrison, Jeff Lynne og Bob Dylan. Å høre versjonen med Lind, Fuentes, Holm og Nilsen fikk meg i hvert fall til å sjekke opp originalen igjen. Coverversjonen, derimot, var tannløse greier.

Der er også litt av problemet: Det blir for tannløst. De fire har vær for seg utrolige stemmer, men problemet er at her blir 1+1+1+1 mindre enn 4. Det er vanskelig å høre hvem som egentlig synger uten å høre godt nok etter, og coverversjonene de har valgt gir de ikke nok trøkk. Sine egne sanger trakterer de selvfølgelig godt, men absolutt ikke særegent nok.

Muligens er det arrangementene som er uten særpreg, eller muligens det hele er litt for glattprodusert fra miksebordet. Når en countrysang som «The Gambler» høres helt lik ut som «My Street» rent arrangementsmessig så er det egentlig dårlig gjort mot disse fire stemmene. For faktisk burde man klart å levere bedre enn dette med et slik utgangspunkt.

Når alt er sagt så er likevel dette ikke noe forferdelig bekjentskap. Platen i sin helhet er et hyggelig bekjentskap med koselige sanger som står seg godt i en bakgrunn. Vi skulle bare ønske at det var noen perler blant østersene.