Inderlig

Silje Nergaard
Unclouded
Columbia/Sony Music

Silje Nergaard har hatt ei ganske spesiell karriere. Det begynte med jazz og de som var til stede på jammen under Moldejazz med legenden Jaco Pastorius glemmer ikke det. Etter hvert tok stjerneskuddet fra Hamar veien innom et tilnærma poputtrykk og mange så et stort jazztalent forsvinne. Heldigvis innså Nergaard hvor hun hørte hjemme og utover på 2000-tallet har hun vist seg fram i jazzland igjen – stort sett med en en trio eller kvartett i ryggen. Populariteten kom raskt tilbake og vel så det – både her hjemme og i fremmede land – og i det siste har hun stått fram i en slags singer/songwriter-tradisjon med klare jazzovertoner.

Før den berømte jammen i Molde der tenåringene Nergaard hadde sneket seg inn, hadde det hele starta hjemme i stua på Hamar. Pappa spilte gitar og mente sjøl han var verdens beste, noe Silje trodde helt til hun hørte Knut Reiersrud noen år seinere. Vi får faktisk et lite lydkutt fra det Nergaardske hjem på Hamar med far og datter sammen. Uansett har Nergaard hatt et helt spesielt forhold til seks-strengeren hele tida og med gitarduoen Håvar Bendiksen og Hallgrim Bratberg har hun funnet fram til sjelsfrender som kler uttrykket og stemma hennes perfekt.

Ved enkelte anledninger tidligere har stemmebruken og foredraget til Nergaard virka noe affektert. Det har hun nå heldigvis lagt bort for godt får vi håpe. Her møter vi henne i et musikalsk- og tekstunivers som hun tydeligvis stortrives i. Hun har skrevet mesteparten av musikk sjøl og nok en gang har hennes faste tekstforfatter Mike McGurk skrevet lyrikken. I tillegg får vi også Jim Webbs “The Moon’s a Harsh Mistress” som Radka Toneff gjorde legendarisk sammen med Steve Dobrogosz. Det er sjølsagt tøft gjort av Nergaard å gi seg kast i med denne låta – det er nemlig umulig ikke å bli sammenlikna med Radka. For meg er det helt greit at hun gjør det, men Radka rager fortsatt langt over alle andre som har tolka den vakre melodien.

Nergaard har også henta inn ei gjesteliste som er fetere enn det meste på den fronten her: Gitarheltene Knut Reiersrud, John Scofield, Nils Einar Vinjor og Jojje Wadenius setter sine nydelige bumerker underveis. Det samme gjør saksofonisten og scatteren John Pål Inderberg og trompeteren Nils Petter Molvær pluss blant andre vokalistene Kim André Rysstad og Frida Ånnevik.

Bortsett fra Sigrid Merethe Hanssens “Det var for sent” er alle tekstene på engelsk og Silje Nergaard appellerer garantert nok en gang til et stort crossover-publikum også langt utenfor våre egne grenser. Silje Nergaard framstår som mer moden og mer inderlig enn noen gang og vi har kanskje aldri opplevd en så inn til beinet Silje Nergaard som her.