Imponerende jevnt

Tellusalie
The Man Across The Fountain
Nightliner/Universal

De tidligere Spellemann-nominerte karene i Tellusalie har lenge vært et band med moderat suksess her på berget, men Fredrikstad-gutta kan med «The Man Across The Fountain» risikere å «ta en Tommy Tokyo». Og hvor passende hadde ikke dette vært når frontfigur Ole Jørgen Ottosen faktisk er bror av Tommy Ottosen (AKA Tommy Tokyo)?

Dette Knut Schreiner-produserte albumet fortjener i hvert fall minst like mye oppmerksomhet som Tokyos fjorårsopus «Smear Your Smiles Back On». Hvis Tellusalie bare hadde begrenset seg en smule, og kuttet ned fra 18 til 12-13 låter, ville den vært minst like bra også.

For, som Ottosen selv synger på «Nothing Gets In», blir det «too much of everything» på «The Man Across The Fountain». Noen vil kanskje hevde at man ikke kan få for mye av en god ting, men jeg er hundre prosent sikker på at denne skiva ville nytt godt av en strengere redigeringsprosess. Selv om de aller fleste låtene er knallsterke, er det nok bare hardcore altcountry-fans som greier å høre gjennom hele denne skiva uten å bli rastløs.

Det er for øvrig umulig å trekke frem enkeltspor her. Med unntak av den klamme teksten på «Pipelines» sitter undertegnede igjen med et utelukkende positivt inntrykk av dette bandets låtskriverevner.

Men jeg har fortsatt til gode å høre gjennom en klassisk dobbel-LP (dette gjelder også The Beatles' «White Album»), uten å skippe et par spor. Dessverre har ikke Tellusalie laget et slikt album med «The Man Across The Fountain».

Likevel er det jaggu et av de beste forsøkene jeg noensinne har hørt. (PS! Fireren er meget, meget sterk)