Ikke så heit vampyr fra Harlem
Twilight for gatene.
Jim Jones
We Own The Night
Vampire Life
VM i å falle av? Etter flere år i undergrunnen via gruppen The Diplomats alias Dipset fløy plutselig Jim Jones høyt opp til 5. plass på Billboard Hot 100 med «We Fly High» i 2006. I etterkant gikk det dog brått nedover både for Jimmy og ganske oppløste Dispet, og syv år senere (alias i dag) så er den 37 år gamle Bronx/Harlem-«gutten» på sitt minst relevante. Joda, han fikk oppmerksomhet da han gråt med moren sin i første sesong av realityserien «Love & Hip Hop» på VH1, men musikken hans har stadig færre lyttere.
Det klokeste Jim Jones gjør når han følger opp det lunke 2011-albumet «Capo», er å dele lengden i to. Denne rapperen er kjent for å prioritere kvantitet før kvalitet, så seks spor på «We Own The Night» er på sin plass. Er det da rom for feilspor? Det skulle nesten ikke være mulig, men Jimmy bommer fortsatt.
9 bidrag fra gjester på en miniplate er ikke bare latskap, men også irriterende for lytteren. Spesielt når Jimmy – til tross for at han burde vite hva fansen ønsker seg – ikke tar med noen fra Dipset, men heller går for folk rundt hans nye crew, Vampire Life. Istedenfor å skvise eventuell dårlig stemning mellom seg selv og Cam'ron, Juelz Santana, JR Writer og Hell Rell, får vi heller servert uinteressante navn som T.W.O., Spin King, Philty Rich (nei, ikke norske Arif) og Trav. Det gunstige for herr Jones er at hans rapping drar opp utgivelsen sammenlignet med denne gjengen. En stor, teknisk lyriker er han ei, men stemmen, den tilbakelente, breiale stilen og troverdigheten som gategutt gjør at man får lyst på mer. Kanskje til og med en hel plate, men da med Dipset-gjester.